Når lillebror i midten lager bråk

Tenk deg en familie på fem, med to medlemmer som elsker krim, to medlemmer som elsker romantiske drama, og lillebror i midten som bare vil se på katter som blir massakrert. Familien har bare én TV, og på kvelden når alle har kommet hjem skal de finne ut hva de skal se på. Avstemningen går som vanlig ganske dårlig – 2 stemmer for krim og 2 stemmer for romantisk drama. Lillebror i midten går til far og bror, som vil se krim. «Hvis dere lar meg se på katter som blir massakrert i en time, stemmer jeg med dere og sørger for at dere får en time krim.» Vel vitende om at det dermed blir en time krim eller ingen krim, dersom lillebror blir avvist og går med tilsvarende tilbud til mor og søster, godtar de. Jeg vil hevde at mange ikke er sinte på KrF for at de er hva de er – de er sinte fordi et marginalt parti er i stand til å utnytte sin prinisippløshet til å komme seg i posisjon – akkurat som lillebror i midten.

Rasjonelt, men problematisk

Hvorfor gjør lillebror som han gjør? Fordi han kan. Hvis du er den berømte tungen på vektskålen, og attpåtil ikke bryr deg om hvilken skål du skal slikke på, kan du få det nesten akkurat som du vil. På hver side av deg finnes det større og langt mer populære blokker som vil ha makt. Problemet er at dersom de er omtrent like store, og det finnes noen opportunistiske småpartier i midten, vil ingen av de store blokkene være i stand til å få flertall. Når KrF vil maksimere sin innflytelse kan de dermed gå til hver av blokkene og spørre om hvor mye deres støtte er verdt for dem. Litt abortsak? Litt alkoholpolitikk? For Erna er valget enkelt. I alle fall om hun bryr seg mer om innflytelse enn om politikk. Sier hun ja får hun litt av sin politikk blandet med KrF-politikk. Sier hun nei mister hun kontoret sitt og må i tillegg leve med rød politikk ispedd en god slump KrF-politikk.

Vippeposisjon og makt uten proporsjoner

Et lite parti i midten er altså i en god posisjon, men bare dersom begge blokkene vet at partiet ikke har noen dype prinsipper som hindrer dem i å gå begge veier. Hvis Jonas vet at KrF egentlig ikke vil ha FrP-politikk kan han spille tøft med KrF og love dem litt inflytelse mot støtte, vel vitende om at det er bedre for KrF enn at Erna og Siv får styre skuta.

Når KrF er mest opptatt av innflytelse, uten å bry seg nevneverdig om sine sengepartnere, kan imidlertid de spille steinhardt mot de store blokkene. La oss gå tilbake til lillebror i midten. Hva bør far og bror gjøre om lillebror nå krever 1,5 time kattedrap mot en halvtime krim? Alternativet til å godta er kattedrap og romantisk drama. De bør si ja. Minoriteten uten prinsipper kan dermed få mest gjennomslag.

Når lillebror er gal

Mange kommentatorer tar Ropstad i forsvar om dagen. Han er ingen mørkemann, sier de. Det er dårlig gjort å reagere på at også de kristne blir representert i regjerningen, sier andre. Jeg vil hevde at det ikke er det det handler om. Det handler kanskje heller om en misnøye med at vi har et politisk system som byr opp til kynisk maktspill. Lillebror i midten kan spille spillet, og ender opp med langt mer innflytelse enn han har støtte for i folket. Det oppleves som både urettferdig og urimelig, og det er derfor den nye regjeringen vekker sterke reaksjoner.

Bokanmeldelse: Statistikk (nesten) uten matematikk

Det er mulig å lyve med statistikk, men det er ikke alltid så lett å fortelle sannheten uten statistikk heller. Hvor enn du snur deg støter du på statistikk. Sannsynligheter. Oppgang i prosent – eller kanskje i prosentpoeng (litt avhengig av om en utvikling skal ned- eller fremtones). Grafer i uendelige varianter, og henvisninger til statistikk som viser en sammenheng mellom to fenomener, hvorpå avsender gjør det klart at det ene fenomenet forårsaker det andre. Statistikk er viktig, og Charles Wheelan har skrevet en bok som forsøker å lære bort statistikk uten å skremme vannet av de som ikke elsker matematikk. Continue reading Bokanmeldelse: Statistikk (nesten) uten matematikk

Sjefen og den gjenstridige ansatte spiller Chicken

https://www.flickr.com/photos/137632777@N05/27798645238/

«Kylling», sier vi noen ganger når folk er litt pysete. Eller når vi ser en ung høne, da. Men chicken er også et spill som stammer fra amerikansk ungdomskultur. Før vi ser på opphavet til navnet kan vi imidlertid se på et eksempel fra en større statseid bedrift. I denne situasjonen har vi to sentrale personer: Dag er den nye avdelingslederen for vedlikehold i bedriften, og Ivar har vært ansatt ved avdelingen i et kvart århundre. Continue reading Sjefen og den gjenstridige ansatte spiller Chicken

Spillteori for foreldre

Politikk og næringsliv er arenaer vi lett ser på som spill, men det er mulig å bruke spillteorien til langt mer hverdagslige ting. I boken The Game Theorist’s Guide to Parenting (med undertittelen «Hvordan vitenskapen om strategisk tenkning kan hjelpe deg med å håndtere de tøffeste forhandlerne du kjenner til – barna dine») er det foreldrerollen som løses med spillteori.  Continue reading Spillteori for foreldre

Uforutsigbarhet som virkemiddel

Spillteori handler i stor grad om å finne den beste strategien i en gitt situasjon. Noen ganger er det imidlertid dumt å velge én enkelt handling som sin strategi. Det kan være best å bruke det vi kaller en blandet strategi, som enklere kan beskrives som uforutsigbarhet. Continue reading Uforutsigbarhet som virkemiddel

Litt plasking i befølingens rasjonalitet

”Jeg også!”, har svært mange kvinner sagt i det siste. (#metoo) Ikke fordi det skjer noe som det er fryktelig morsomt å være med på, men fordi det skjer noe viktig. Det settes lys på et samfunnsproblem. Problemet består i at kvinner alt for ofte utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet fra menn. Ja, det finnes kvinner som trakasserer menn, men det motsatte ser ut til å være et større problem, og er det som diskuteres her. Denne ”oppmerksomheten” kan være alt fra ord til berøring og direkte truende overgrepsadferd. I spillteorien antar vi at mennesker – inkludert menn – er rasjonelle og egeninteresserte. Kan man virkelig forstå seksuell trakassering i dette rammeverket? Er det rasjonelt for menn å oppføre seg på denne måten mot andres døtre, mødre, eller partnere?

Det er for noen av oss overraskende å høre alle historiene om hvor mye seksuelle trakassering som foregår. Nysgjerrig, blir man, på hva som driver denne adferden. I dette innlegget ser jeg veldig kort på et par teorier om hvorfor dette skjer. Dette er på ingen måte noen inngående faglig studie av trakassering, men resultatet av en legmanns nysgjerrighet. Jeg ser ikke på seksuelle trakassering generelt, men fokuserer på upassende berøring og annen ”lett” seksuell fysisk kontakt – tafsing. Denne type trakassering ser ut til å være svært utbredt, og den siste tiden viser tydelig at det er et sterkt ønske om å komme denne adferden til livs.  Continue reading Litt plasking i befølingens rasjonalitet

Dyre paraplyer når det regner?

I dagens DN har professor Alexander W. Cappelen (NHH, The Choice Lab) skrevet om hvordan mennesker reagerer på prishopp. Tittelen på kronikken er Folk godtar «rettferdig» prishopp. Cappelens innfallsvinkel til temaet er Richard Thaler, som sammen med Kahneman og Knetsch i 1986 skrev om reffetferdighetsbetraktninger og søken etter profitt (lenk til artikkel).

Folk oppfatter det som akseptabelt at prisen på en vare øker dersom kostnadene for bedriften har økt og profitten reduseres. Dersom prisene derimot økes for å utnytte økt etterspørsel… (Cappelen, DN, 20.10.17)

Continue reading Dyre paraplyer når det regner?

Radiodokumentar om John Nash

Er du usikker på hva du skal bruke helgen til? NRK har nå lagt ut en radiodokumentar om en av de store innenfor spillteori: John Nash. Nash er mannen bak det svært viktige begrepet Nash-likevekt, og han ble i 2001 fremstilt i den populære filmen A Beautiful Mind. Denne dokumentaren handler mer om Nash sine bragder innenfor andre deler matematikken (og fysikken) enn spillteori, men spillteori nevnes også. Nash fikk forøvrig Nobelprisen i økonomi i 1994 og Abelprisen i matematikk i 2015.

Her er lenker til dokumentaren i tre deler:

Les mer om Nash-likevekt:

Analyse av fangenes dilemma

Her er en oversikt over innlegg som omhandler Nash-likevekt:
http://www.spillteori.no/tag/nash-likevekt/

 

Segregering uten vond vilje (og agentbasert modellering)

Hvorfor har det seg slik at forskjellige grupper i samfunnet har en tendens til å samle seg i samme geografiske områder? Thomas C. Schelling kom med en teori om individuell motivasjon, som innebærer at man får segregering uten vond vilje, rasisme e.l. Dersom folk misliker å være en lokal minoritet, vil man få delte samfunn uten at noen hverken har planlagt eller ønsket dette. Continue reading Segregering uten vond vilje (og agentbasert modellering)