Valg 2009 og bindinger

Valgkampen er snart over, og et tema som har fått stor oppmerksomhet er Siv Jensens garanti om at FrP ikke vil støtte en borgerlig regjering der FrP ikke deltar. I spillteoretisk sammenheng er dette er svært godt eksempel på en binding. Denne bindingen er som vi vet forankret i en garanti Siv Jensen underskrev under en P4-sending, og vi må anta at bindingen har en viss kraft, selv om det ikke er en juridisk binding.

Hvilke implikasjoner har så denne bindingen? Vel, Høyre, KrF og Venstre må nå ta inn over seg at en regjering bestående av kun disse partiene vil møte «sanksjoner» fra FrP. Dersom FrP ikke hadde bundet seg kunne partiene tenkes å anta at de kunne overse FrP i håp om at partiet allikevel ville støtte regjeringen når alternativet eventuelt er en rød eller rød-grønn regjering.


Et sentralt poeng i denne sammenheng er hvorvidt bindingen er troverdig. Siden ingen kan håndheve denne bindingen vil det finnes muligheter for at FrP faktisk «bløffer» – at de ikke vil iverksette sanksjonene dersom H, KrF og V overser FrP’s trussel. FrP vil unektelig tape noe troverdighet dersom de bryter sin garanti, men det kan tenkes at denne prisen i etterkant av valget ikke vil være voldsomt høy.

Formålet med bindingen er uansett klar: FrP vil tvinge de borgerlige partiene til å samarbeide med FrP. Dersom de øvrige partiene faktisk ønsker regjeringsmakt, og anser FrP’s binding som troverdig, har FrP i realiteten eliminert en mulig strategi for H, V og KrF. Dersom man eksempelvis ser for seg «bilspillet» Chicken kan man se for seg en situasjon der føreren av den ene bilen, etter å ha begynt å kjøre, kaster rattet ut av vinduet. Bilene er på kollisjonskurs, og dersom motstanderen ser at den første aktøren har «bundet seg» til å kjøre rett frem er ett utfall eleminert; utfallet der føreren uten ratt svinger mens motstanderen holder fast (og dermed vinner) kan ikke lenger realiseres. Motstanderen kan da velge mellom å tape (vike) eller kollidere. Det synes nærliggende å anta at kollisjon ikke er et utfall som ønskes, og man vil anta at føreren som har bundet seg dermed vinner «spillet».

Hvordan kan man så begynne å fremstille dette spillteoretisk?

Først og fremst må vi innføre visse begrensninger på hva vi ønsker å undersøke. La oss først anta at valget fører til en situasjon der samtlige borgerlige partier i fellesskap har flertall, mens H, V og KrF ville måtte danne en mindretallsregjering.

I figuren ovenfor ser vi altså aktørenes tilgjengelige strategier: H,V og KrF kan velge å ikke forsøke å danne regjering, de kan danne regjering med FrP eller de kan forsøke å danne regjering uten FrP. FrP på sin side er etter sin binding i all hovedsak redusert til to valg: holde garantien dersom de øvrige borgerlige partiene forsøker å utelate FrP fra en borgerlig regjering eller å bryte garantien.

Mens man vanskelig med sikkerhet kan vite hva som er aktørenes preferanser, innfører jeg følgende antagelser i denne sammenheng:

H,V,KrF: Det verste utfallet er dersom partiene søker å danne regjering uten FrP dersom FrP umiddelbart velter et slikt alternativ. Dernest er det lite ønskelig å ikke søke regjeringsmakt, men dette er bedre enn å forsøke og bli «ydmyket». Det nest beste alternativet er en regjering med FrP, mens vi antar at partiene helst ville ønske å danne regjering uten FrP.

FrP: Det verste for FrP må være å bryte sin garanti og støtte en borgerlig regjering uten deres deltagelse. Noe bedre vil være et utfall der de borgerlige partiene ikke søker regjeringsmakt. Det nest best utfallet for FrP kan tenkes å være at de står ved sin binding og velter et borgerlig alternativ uten FrP. Best av alt er dog det utfallet der FrP oppnår det de ønsket ved å binde seg: deltagelse i en borgerlig regjering.

Hva kan vi så trekke fra dette? FrP har i alle fall en dominant strategi. Uansett hva H,V,KrF foretar seg ser det ut til at FrP vil ha en interesse av å holde sin garanti. Hva kan vi så anta at H,V,KrF vil gjøre? Dersom de har foretatt en analyse lignende denne, og har sterk tro på at FrP’s binding er reell, vil vi måtte anta at de borgerlige partiene faktisk vil inngå et samarbeid med FrP. (Selvsagt gitt forutsetningene jeg her har tatt, som f.eks. at H,V,KrF rangerer samarbeid med FrP høyere enn ingen regjeringsmakt.)

Dersom H,V,KrF ikke har foretatt en analyse som denne, og heller baserer sin avgjørelse på en ren gjetning på sannsynligheten for at FrP holder sin garanti dersom det dannes en borgerlig regjering uten FrP, får vi en noe annen vurdering. Vi snakker da om en vurdering av forventet nytte (eller verdi, her er verdiene i figuren gitt som nytte. Verdiene i figuren ovenfor er gitt som ordinal nytte, men for øvelsens skyld kan vi her anta at det er kardinale verdier, og se hvilken forutsetning som må tilfredsstilles for at H,V,KrF vil forsøke seg på å danne en regjering uten FrP.

Forventet verdi for strategi \tau^3_i (Se høyre figur for notasjon) avhenger av j‘s strategi, og vi kan her gi følgende betegnelse for sannsynligheten for j‘s strategivalg: p_a for at FrP holder sin garanti (\tau^1_j) og p_b for at de bryter garantien (\tau^2_j). Forventet verdi for spiller i ved å velge strategi \tau^3_i er altså p_a 1 + p_b 4. Dersom det er sikkert at FrP bryter sin garanti (p_b 1) vil forventet nytte bli 4 (etter følgende utregning: 0*1 + 1*4), mens forventet nytte blir 1 dersom man anser det som sikkert at garantien holdes.

Siden H,V,KrF med sikkerhet kan oppnå en nytte på 3 ved å danne regjering med FrP, må altså p_a 1 + p_b 4 > 3 dersom partiene skal søke en regjering uten FrP.

Etter valget vil «svaret» gis, og jeg vil skrive en oppfølgingssak om hvordan den faktiske utviklingen kan forståes. FrP har bundet seg, og kan med dette oppnå sitt ønskede utfall, men det kan også tenkes at motparten ikke responderer som ønsket på FrP’s «trussel». Det å binde seg kan, som jeg forhåpentligvis har vist, i alle fall være svært rasjonelt og effektivt i visse strategiske situasjoner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *