Hva er egentlig spillteori – et verdinøytralt verktøy eller en verdiladet teori som sier noe om hvordan mennesker bør handle? Dersom man ser på de vidt forskjellige antagelsene om aktørers motivasjon og preferanser som kan legges til grunn i spillteoretisk analyse, synes det opplagt at spillteori i det minste ikke er bundet til ett snevert sett med verdier. Man kan godt hevde at spillteori legger rasjonell adferd til grunn, men dersom man anvender en komplisert modell av mennesket, kan selv adferd som av en del økonomer og rational choice-teoretikere ansees som irrasjonell, forklares som rasjonell.
I think that game theory should be regarded like other mathematical diciplines as a tool without substantive content. Those critics who denounce game theorists as soulless followers of Machiavelli whose aim is to teach selfish monsters how to bring their power to bear totally miss the point. In spite of what the new school of behavioral economics say, there is no «selfishness axiom» in game theory (nor in neoclassical economics). Game theory assumes nothing whatever about what a player is trying to achieve. It tells a player how best to achieve his objectives, whatever they may be. Just as 2+2=4 is the same for St Francis of Assissi and Attila the Hun, so is game theory. Attila the Hun may use both arithmetic and game theory for bad purposes, and St Francis for good purposes, but arithmetic and game theory remain the same however they are used.
Bilde: http://www.flickr.com/photos/96dpi/466946465