Er du i aksjemarkedet? Ikke sjekk kursen for ofte!

Er du en av mange nordmenn som har penger i aksjer? Adferdsøkonomien har i så fall et råd til deg:

Kombinasjonen av tapsaversjon og isolert vurdering av situasjoner [narrow framing] er en kostbar forbannelse. Individuelle investorer kan unngå denne forbannelsen, og få de emosjonelle fordelene ved å se situasjoner i sammenheng, ved å sjekke aksjekursen og deres tap eller gevinst med en lavere frekvens (Kahneman 2011).

Tapsaversjon er et element i Kahneman og Tverskys prospektteori, som går ut på at mennesker ikke er rasjonelle i tradisjonell forstand når de vurderer utfall som oppfattes som tap. Vi er mer følsomme for tap enn gevinst, og vil f.eks. legge uforholdsmessig mye vekt på et tap på 50 kr. kontra en gevinst på 50 kr. Ville du f.eks. gått inn i et veddemål der vi slår mynt eller kron, og du enten taper 75 kr. eller vinner 100 kr.? Svært mange ville velge å ikke ta et slikt veddemål, selv om den forventede nytten helt klart er positivt ($-(0,5*75)+0,5*100=12,5$).

Isolert vurdering av situasjoner, som Kahneman omtaler som narrow framing innebærer at vi ser hvert enkelt veddemål isolert, og dermed i løpet av vårt liv vil forkaste utallige slike små veddemål, fordi vi er redde for tap. Dersom vi i stedet ser slike situasjoner i sammenheng – broad framing – vil vi erkjenne at i det lange løp er slike veddemål svært fordelaktige; vi bør ta slike veddemål, og tåle noen tap nå og da mens vi stoler på den statistiske sannsynligheten for at vi over tid vil tjene mye på slike veddemål.

Å følge daglige variasjoner i aksjekursen er et tapsprosjekt, siden smerten vi føler ved små tap overgår gleden vi føler ved likeverdige gevinster. En gang i kvartalet er nok, og det kan være mer enn nok for individuelle investorer. I tillegg til å øke den følelsesmessige livskvaliteten, vil det å bevisst unngå å eksponere seg for kortsiktige utfall forbedre kvaliteten på både beslutninger og utfall (Kahneman 2011).