En fryktelig ulykke og et høyst reelt fangenes dilemma

Olav Hovda (12) ble påkjørt og drept. I flere dager har vi alle lurt på hvem som sto bak. De fleste antar nok at det var en eller annen form for uhell, men det er naturligvis svært lite akseptert å ikke melde seg når man forstår hva man har gjort.

«Vi har funnet bilen!», sier politiet, og mange tenkte nok at dette var ensbetydende med at saken nå var løst. Så vel er det dog ikke, med mindre politiet har flere bevis enn det de enn så lenge har vist. Problemet er at det er to potensielle sjåfører, og enn så lenge ser det ut til at politiet ikke vet hvem som kjørte. De to som nå er arrestert står muligens overfor et klart og tydelig tilfelle av fangenes dilemma.

Kort fortalt: dersom begge tier, vil ingen av dem kunne dømmes for bildrap (som sjåfør), og saken må enten henlegges, eller begge dømmes mildere for medvirkning eller for å ha forlatt en hjelpeløs person e.l.

Problemet her er jo at én person faktisk har kjørt bilen – ikke begge. Det vil si at utfallet der begge tyster
her kan antas å innebære at begge sier at den andre kjørte (selv om det da for en av dem betyr at de lyver). For politiets del, dersom de ikke har noen bevis, vil det være vanskelig å skille en sannferdig fra en løgnaktig angivelse av motpart.

Politiet må gjøre det de kan for å få minst en av aktørene til å ville komme med sannheten (spille på samvittighet e.l.), eller til å tro at motparten vil angi den andre, noe som vil føre til at denne går fri mens aktøren vi nå snakker om vil få svi. Begge aktørene har imidlertid (dessverre vil sikkert noen si) advokat, og denne advokaten kan a) informere personene om at de faktisk befinner seg i et fangenes dilemma, og at begge kan tjene på å tie og b) videreformidle den andre aktørens utsagn/posisjon. Det vil derfor være lettere for disse personene å koordinere sine strategier og oppnå et (for dem) fordelatkig samarbeid enn hva man legger til grunn i fangenes dilemma-modellen. Det kan muligens også antas at det finnes en viss tillitt mellom et ektepar.

Her kan dere lese mer om hvordan man analyserer og «løser» fangenes dilemma: lenke.

Jeg har tidligere skrevet om en lignende sak her: Et ekte fangenes dilemma

VG skrev først om det juridiske aspektet i går: Strafferettseksperter: Vanskelig å dømme for bildrap

Dagbladet skjønte at dette var et interessant poeng og laget sin egen sak etterpå: – Må bevise hvem som kjørte bilen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.