Hva skjedde i Chicken-spillet om Norske Skog?

Norske skog. Foto: Henrik Sætra

For noen dager siden skrev jeg en artikkel om Chicken-spillet om norske skog. I dag ble det kjent at partene har kommet til enighet og unngikk konflikt (som ville vært det verste utfallet).

Denne oppdateringen er i stor grad basert på Enighet om redningsplan i Norske Skog (DN), hvor aktørene sier litt om spillet som ble spilt.

Hard strategi og bindinger

I den forrige saken så vi at begge parter anser en konflikt som det verste utfallet. De sikrede kreditorene ville måtte drive papirfabrikk uten penger mens de usikrede hadde tapt sitt. Det er selvsagt mulig å komplisere analysen og ta høyde for at det i realiteten finnes flere type aktører i dette spillet. For eksempelets skyld holder vi oss fremdeles til de to aktørene fra forrige eksempel. Onsdag kveld uttalte styreleder Sveaas følgende til DN:

– Stemmer de imot går selskapet konkurs og juniorkreditorene får null.

Dette hadde blitt resultatet om begge parter hadde spilt hardt. Flere av de store usikrede kreditorene («Juniorgruppen») hadde som vi så valgt en hard strategi. For å skape troverdighet gikk de også tidlig og offentlig ut med sine forsikringer om at de ville stemme imot forslaget (med krav om hva som skulle til for å få i havn en avtale). Juniorgruppen sa altså klart ifra hvor de stod:

– Forslaget er allerede avvist av juniorgruppen og styret fikk beskjed om dette både før og etter at forslaget ble offentliggjort, sa en talsperson for juniorgruppen til DN sent onsdag ettermiddag.

James Bennet og hans fond bekreftet offentlig at de ville stemme imot forslaget, og de var store nok til å blokkere en avtale (lenke). De usikrede hadde altså inngått en binding i spillteori-termer. Det kan også se ut til at den andre aktøren oppfattet bindingen som troverdig, siden de valgte å komme med et nytt forslag til avtale, som det nå er enighet om. I den nye avtalen får de usikrede 6,75% av aksjene etter refinansieringen, mot 6,3% i det forrige forslaget.

Bindingen til en hard strategi innebar at de sikrede kreditorene måtte velge mellom konflikt (deres verste utfall) og en ny avtale hvor de innfrir krav (deres nest verste utfall). Rasjonelle aktører velger det beste de kan oppnå, og det innebar altså her at de sikrede endret til en myk strategi. De usikrede kreditorene «vant» dermed denne runden av spillet om Norske Skog.

Ille for meg, verre for deg!

– Det er ikke slik at man bare kan kreve og kreve, særlig ikke når alternativet er null. Juniorkreditorene har fått gjennomslag for mye nå, og jeg håper virkelig de tar til fornuften og stemmer for dette forslaget, sa Sveaas til DN.

Ja, det er begrenset hva man kan kreve, når alternativet til å vinne frem med sine krav er null. …med mindre alternativet for motparten er enda verre. Ingen vil ha konflikt, og i et Chicken-spill er det gjerne de som klarer å binde seg troverdig til en hard strategi først som vinner.

Spillet om Norske Skog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *