Når lillebror i midten lager bråk

Tenk deg en familie på fem, med to medlemmer som elsker krim, to medlemmer som elsker romantiske drama, og lillebror i midten som bare vil se på katter som blir massakrert. Familien har bare én TV, og på kvelden når alle har kommet hjem skal de finne ut hva de skal se på. Avstemningen går som vanlig ganske dårlig – 2 stemmer for krim og 2 stemmer for romantisk drama. Lillebror i midten går til far og bror, som vil se krim. «Hvis dere lar meg se på katter som blir massakrert i en time, stemmer jeg med dere og sørger for at dere får en time krim.» Vel vitende om at det dermed blir en time krim eller ingen krim, dersom lillebror blir avvist og går med tilsvarende tilbud til mor og søster, godtar de. Jeg vil hevde at mange ikke er sinte på KrF for at de er hva de er – de er sinte fordi et marginalt parti er i stand til å utnytte sin prinisippløshet til å komme seg i posisjon – akkurat som lillebror i midten.

Rasjonelt, men problematisk

Hvorfor gjør lillebror som han gjør? Fordi han kan. Hvis du er den berømte tungen på vektskålen, og attpåtil ikke bryr deg om hvilken skål du skal slikke på, kan du få det nesten akkurat som du vil. På hver side av deg finnes det større og langt mer populære blokker som vil ha makt. Problemet er at dersom de er omtrent like store, og det finnes noen opportunistiske småpartier i midten, vil ingen av de store blokkene være i stand til å få flertall. Når KrF vil maksimere sin innflytelse kan de dermed gå til hver av blokkene og spørre om hvor mye deres støtte er verdt for dem. Litt abortsak? Litt alkoholpolitikk? For Erna er valget enkelt. I alle fall om hun bryr seg mer om innflytelse enn om politikk. Sier hun ja får hun litt av sin politikk blandet med KrF-politikk. Sier hun nei mister hun kontoret sitt og må i tillegg leve med rød politikk ispedd en god slump KrF-politikk.

Vippeposisjon og makt uten proporsjoner

Et lite parti i midten er altså i en god posisjon, men bare dersom begge blokkene vet at partiet ikke har noen dype prinsipper som hindrer dem i å gå begge veier. Hvis Jonas vet at KrF egentlig ikke vil ha FrP-politikk kan han spille tøft med KrF og love dem litt inflytelse mot støtte, vel vitende om at det er bedre for KrF enn at Erna og Siv får styre skuta.

Når KrF er mest opptatt av innflytelse, uten å bry seg nevneverdig om sine sengepartnere, kan imidlertid de spille steinhardt mot de store blokkene. La oss gå tilbake til lillebror i midten. Hva bør far og bror gjøre om lillebror nå krever 1,5 time kattedrap mot en halvtime krim? Alternativet til å godta er kattedrap og romantisk drama. De bør si ja. Minoriteten uten prinsipper kan dermed få mest gjennomslag.

Når lillebror er gal

Mange kommentatorer tar Ropstad i forsvar om dagen. Han er ingen mørkemann, sier de. Det er dårlig gjort å reagere på at også de kristne blir representert i regjerningen, sier andre. Jeg vil hevde at det ikke er det det handler om. Det handler kanskje heller om en misnøye med at vi har et politisk system som byr opp til kynisk maktspill. Lillebror i midten kan spille spillet, og ender opp med langt mer innflytelse enn han har støtte for i folket. Det oppleves som både urettferdig og urimelig, og det er derfor den nye regjeringen vekker sterke reaksjoner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.