«Jeg vil heller se deg tape enn å vinne selv!»

Trusler, eller lovnader, er meget viktige virkemidler når vi skal spille spill. Når vi truer noen gir vi et betinget løfteDersom du gjør x gjør jeg y. Jeg kan for eksempel si til min samboer at dersom du ikke velger hva vi skal spise til middag, lager jeg kyllingsalat. Noen ganger handler det ikke om å være den som velger. Det kan være slitsomt det også, så rett som det er ønsker jeg å ikke velge.

Hvordan kan vi vite hvor effektiv en trussel er? For det første må vi sørge for at den andre personen ikke ønsker at jeg gjennomfører trusselen. Dersom samboeren min elsker kyllingsalat vil hun være strålende fornøyd med at jeg gjennomfører trusselen, og hun kan enkelt ignorere mitt krav om at hun skal velge middag. Jeg valgte imidlertid trusselen fordi jeg vet at hun ikke ville ha kyllingsalat.

Det hun så må ta stilling til, er om trusselen er troverdig. Om hun ikke gjør som jeg vil, kommer jeg til å gjøre alvor av trusselen? I dette tilfellet er det enkelt for henne å svare på dette spørsmålet, for jeg synes faktisk kyllingsalat er godt. Om hun ikke velger, er jeg passe fornøyd med kyllingsalat. Trusselen er altså høyst troverdig.

Det siste elementet som gjenstår er å vurdere om det å gjøre som jeg ønsker er bedre enn at jeg gjør alvor av trusselen. Er det best å a) velge middag eller b) ikke velge og spise kyllingsalat. Dersom a) er bedre enn b) vil hun velge middag, og spillet ble avgjort ved bruk av en troverdig trussel.

Noen ganger er det imidlertid ønskelig å virke troverdig selv om man egentlig ikke vil gjennomføre trusselen, og da er madman-strategien nyttig. Jeg så nettopp på serien Mr. Robot, og der ga nettopp lederen av E-Corp et meget tydelig eksempel på dette. Det handler om å fremstå som irrasjonell, og alt dette kan dere lese mer om i kapittel 8 i boken Spill spillet! (Lenke til bohandel).Se også følgende sak: Når galskap lønner seg.

Se om du vil forsøke denne strategien neste gang det er uenighet i heimen?

I denne dialogen skjer det mye spennende (i alle fall for en spillteoretiker). Den ene parten starter med et forsøk på en mottrussel:
«Men neste gang du truer mine planer..»
Før trusselen er ferdig ytret kontrer imidlertid E-Corps onde leder med:
«Ja, hva da? Den eneste muligheten som gjenstår da er tredje verdenskrig.»
Deretter tøffer han seg veldig, før han sier at det er bare å komme med søte trusler. «Jeg vil bringe kaos! Selv om det skader meg!» Og her er kjernen i madman-teorien. En trussel oppfattes sjelden som troverdig om den innebærer at den som truer skader seg selv ved å gjennomføre trusselen. Men her kan det være nyttig å spille på seg litt irrasjonalitet – å spille gal!

«For jeg vil heller se deg tape, enn å vinne selv.»
Tror du på dette, er trusselen troverdig, og spillet er sannsynligvis tapt for nå.

3 kommentarer om “«Jeg vil heller se deg tape enn å vinne selv!»

  1. Det er rimelig å reflektere over om dette virkelig er en strategi, eller et avvik fra rasjonell aktør – forutsetningen; en eksempel på en atferdspsykologisk bias.

    1. Det kan være begge deler, og det er derfor alltid nødvendig, som du sier, å reflektere over hva som er tilfellet når man støter på slike utspill. Er det et reelt avvik vil man jo ofte mene det man sier, og foretrekker felles ødeleggelse fremfor å vike. Er det imidlertid en kalkulert strategi vil det ofte være en bløff. Men, selv når det er en strategi vil det kunne være mer enn en bløff, for ved å gjennomføre en slik trussel vil man i fremtiden være mer troverdig.

      1. Gode poenger, Henrik. Da har vi minst 3 alternative (eller kanskje kompletterende) spillforutsetninger: Rasjonalitet uten tidshorisont (ett spill/ one off), rasjonalitet med lengre tidshorisont (gjentatte fremtidige spill mellom de samme aktørene) og et basert på begrenset rasjonalitet. De praktiske konsekvensene er slående. Det vil f.eks kunne utgjøre enorme forskjeller om settingen for spillet er et ekteskap/ samboerforhold eller en natt på byen. Kontekst kan være svært forskjellig for en demokratisk valgt president mot slutten av en valgperiode, og et familiediktatur som har uendeligheten som tidshorisont. Muligens er det mindre sannsynlig at sistnevnte vil ty til madman-adferd, selv om det kan virke sånn.

Legg igjen en kommentar til admin Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.