Økonomene som kunne ha to tanker i hodet samtidig

Trym Riksen, som i Nettavisen blogger om økonomi, skriver den 15.10 at Richard Thalers nobelpris er «nok et eksempel på doublethink», fra Nobel-instituttet (lenke til Riksens innlegg – lenke til sak om Thalers Nobelpris). Problemet, slik Riksen ser det, er at Nobel-prisen over tid har gått til økonomer med «diametralt motsatte teorier om hvordan verden henger sammen». Det er usikkert om det tradisjonelle økonomifaget og de grenene som tar inn innsikt fra psykologi og andre fagfelt, virkelig representerer syn som ikke kan kombineres. Jeg vil hevde at det noen ganger kan være en styrke, ikke en svakhet, å kunne ha to tanker i hodet samtidig.  Continue reading Økonomene som kunne ha to tanker i hodet samtidig

5 eksempler på fangenes dilemma i virkeligheten

Fangenes dilemma er kanskje det mest kjente begrepet fra spillteorien, men hvorfor har en historie om to kriminelle blitt så populær? Fordi den beskriver en situasjon vi finner igjen i svært mange situasjoner i den virkelige verden, og i denne artikkelen skal vi se på noen eksempler. Før du leser artikkelen kan det være interessant å se den korte videoen om fangenes dilemma, som du kan finne her.

Continue reading 5 eksempler på fangenes dilemma i virkeligheten

Nobelprisen i økonomi til adferdsøkonomen Richard Thaler

I dag ble det klart at nobelprisen i økonomi denne gangen går til Richard Thaler, en av forfatterne bak den meget populære boken «Nudge» (med medforfatter Cass R. Sunstein). Thaler er en av de store figurene innenfor adferdsøkonomien, og jobber til daglig som professor på The University of Chicago Chicago Booth School of Business (se profil).

Det er snart 10 år siden «Nudge» kom ut, og mye av den har hatt stor innflytelse i mange land – også Norge, hvor man har brukt begrepet «dulting». Thaler jobber i grenselandet mellom økonomi og psykologi, og fokuserer spesielt på beslutningstagning. Hans bidrag er kanskje primært å bruke forståelse av hvordan vi tar beslutninger til å la oss møte de samfunnsutfordringene vi står overfor. Continue reading Nobelprisen i økonomi til adferdsøkonomen Richard Thaler

Når galskap lønner seg – Madman-teorien og spillet chicken

De gale har det godt, ble det en gang sunget. Det høres kanskje rart ut at galskap skal kunne føre noe godt med seg, men noen ganger gjør det faktisk det. Spesielt når man spiller Chicken! Donald Trump og Kim Jong Un ser begge ut til å leke med madman-teorien i sin tilnærming til hverandre.

Continue reading Når galskap lønner seg – Madman-teorien og spillet chicken

En fryktelig ulykke og et høyst reelt fangenes dilemma

Olav Hovda (12) ble påkjørt og drept. I flere dager har vi alle lurt på hvem som sto bak. De fleste antar nok at det var en eller annen form for uhell, men det er naturligvis svært lite akseptert å ikke melde seg når man forstår hva man har gjort.

«Vi har funnet bilen!», sier politiet, og mange tenkte nok at dette var ensbetydende med at saken nå var løst. Så vel er det dog ikke, med mindre politiet har flere bevis enn det de enn så lenge har vist. Problemet er at det er to potensielle sjåfører, og enn så lenge ser det ut til at politiet ikke vet hvem som kjørte. De to som nå er arrestert står muligens overfor et klart og tydelig tilfelle av fangenes dilemma. Continue reading En fryktelig ulykke og et høyst reelt fangenes dilemma

Sitat: Hjerneforskning, belønning og straff

 

Hypotalamusen er også involvert i vår opplevelse av behag og ubehag. Dette faktum ble oppdaget ganske så tilfeldig. I 1953 gjennomførte psykologen James Olds et eksperiment for å undersøke effekten av elektrisk stimulering av en rottes reticulumsformasjon i mellomhjernen. En av elektrodene bommet på målet og ble ved en feiltagelse implantert i hypothalamusen. Olds merket at når denne rotten ble stimulert, gjentok den det den akkurat hadde gjort, som om den hadde blitt belønnet for denne adferden. Olds implanterte deretter elektroder i hypothalamusen i andre dyr og utsatte dem for varierte læringssituasjoner. Han fant da ut at også disse dyrene lærte og utførte handlinger for å motta det som åpenbart var en elektrisk belønning. Noen av rottene tråkket på en pedal opp til 5.000 ganger i løpet av en time for å motta denne elektriske belønningen, helt til de falt sammen av utmattelse (Passer & Smith 2004).

Perception – ny serie om en professor i nevrovitenskap

Nevrovitenskap (Neuroscience på Wikipedia)? Er ikke det litt på siden for spillteoretikere? Nei, ikke om man er interessert i hva som produserer og påvirker aktørers adferd/beslutninger (noe som bør være av en viss interesse).

Nevrovitenskap er tett forbundet med samfunnsvitenskap og adferdsvorskning gjennom feltet nevroøkonomi. Nedenfor kan dere se en trailer for serien, som handler om en schizofren professor i nevrovitenskap. Om serien er bra eller ei gjenstår å se, men dersom det er flere der ute som meg, vil det i alle fall være morsomt å se at populærkulturen er fascinert av spennende forskning! Etter å ha sett den første episoden kan det synes som om formatet på serien ligner noe på Numb3rs, der matematikk – og tidvis spillteori – var det gjennomgående temaet. (Den schizofrene professoren drar selvsagt også tankene mot John Nash, som vi så i filmen A Beatiful Mind.)