Venstre spiller hardt

I onsdagens VG (lenke) kan man lese at Trine Skei Grande og Venstre igjen er klare for kamp. Som et av to støttepartier til Høyre-FrP-regjeringen sier nå partilederen for Venstre at de er ferdige med å spille annenfiolin – de skal inn i regjeringen. Ikke nok med at de skal inn – de skal samtidig ha FrP ut.

De siste meningsmålingene indikerer at Venstre ligger an til å få ca. 4% av stemmene, mens FrP ligger an til å få ca 13% (pollofpolls.no)

Først og fremst er det jo nærliggende å spørre seg hvorfor David her tenker han kan komme truende med pekefingeren og be Goliat tre til side? Dernest er det interessant å se hvordan Venstre resonnerer når de inntar en såpass steil holdning i forkant av høsten valg. Continue reading Venstre spiller hardt

Bokanmeldelse: Naomi Klein maner til aksjon

Klein, Naomi (2014). This Changes Everything. London: Allen Lane.

Naomi Klein er et kjent navn for mange. Med bøker som No Logo (1999) og The Shock Doctrine (2007) har hun æren (eller skylden) for mange opphetede debatter om kapitalisme og den politiske høyresiden i USA. Nå er temaet et annet, men antagonistene de samme.

I This Changes Everything er hovedbudskapet til Klein at vi har kommet til et punkt i historien hvor status quo ikke lenger er en mulighet. Vi kan a) fortsette som før, men da vil vi endre miljøet og klimaet på en slik måte at våre, og spesielt kommende generasjoners, liv blir drastisk endret. Ellers kan vi b) forhindre klimaendringer og naturødeleggelser, men dette innebærer også en “endring av alt”. Dette fordi kapitalisme og frihandel ifølge Klein ikke vil være i stand til å stå for denne endringen. For å gjennomføre b) må vi endre hele vårt politisk-økonomiske system, og det er lett å være enig i at dette fremstår som en radikal endring. Continue reading Bokanmeldelse: Naomi Klein maner til aksjon

En upresis gjengivelse av valgkampens første partilederdebatt

Foto: NRK.no

12. august 2012 – Første partilederdebatt – Arendal kulturhus

Valgkampen snublet i kveld i gang i Arendel kulturhus, når partilederne for landets største partiert stilte til debatt. Bakteppet for det kommende valget er meget interessant, og europeeren Thorbjörn Jágland har allerede slått fast at regjerende taxisjåfør Stoltenberg ikke kommer til å vinne valget med den eksisterende rød-grønne konstellasjonen. Det er altså duket for spenning, og muligens et regjeringsskifte. Det brune limet ser ikke ut til å holde det røde og grønne veldig godt sammen lenger, men heller ikke på den noe blåere siden av det politiske landskapet er det en klar og tydelig koalisjon som går til valg sammen.

Hva slags regjering vi får etter valget er selvsagt viktigst, men det er også spennende å følge de mange partiene som kjemper for å komme over, eller holde seg over, sperregrensen på 4%. InFact/VGs måling 12. august gir MDG 3,8%, SV 4,3%, V 4,8%, KrF 5,2% og SP 5,7%. Rødt inkluderes forøvrig også i målingen, og ligger her på 1,9%.

Det følgende sammendraget av debatten er ikke 100% presist, men man får kanskje et inntrykk av hva som var viktig for de forskjellige, og hva som ble diskutert. Continue reading En upresis gjengivelse av valgkampens første partilederdebatt

Hvordan tilnærme seg studiet av filosofer?

 

Når man studerer en filosof, er den rette innstillingen hverken heltedyrkelse eller forakt, men en form for hypotetisk sympati, helt til det er mulig å forstå hvordan det føles å tro på hans teorier. Først da skal den kritiske sansen fremtre, og denne skal så godt som mulig ligne på sinnstilstanden til en person som forkaster meninger han har hatt frem til dette tidspunktet. Forakt forstyrrer det første steget i denne prosessen, og heltedyrkelse det andre (Russell 1945).

Optimistiske forskere

 

Jeg har alltid vært av den oppfatning at forskning er et annet felt der optimisme er avgjørende for å oppnå suksess. Jeg har enda tilgode å møte en fremgangsrik forsker som mangler evnen til å overdrive betydningen av hva han eller hun gjør, og jeg tror at noen som mangler denne falske forestillingen om egen betydning vil gå under i møtet med gjentatte opplevelser av flerfoldige mindre møter med motgang og noen sjeldne suksesser – skjebnen til de fleste forskere (Kahneman 2011).

Russells råd om akademisk språkbruk

Dette leder meg til et forslag til de av mine lesere som er professorer. Jeg får lov til å bruke dagligdags engelsk fordi alle vet at jeg kunne brukt matematisk logikk dersom jeg ønsket det. Ta for eksempel utsagnet: «Noen mennesker gifter seg med deres avdøde kones søster». Jeg kan uttrykke dette med et språk som først blir forståelig etter flere år med studier, og dette gir meg frihet. Jeg anbefaler unge professorer å skrive sitt første verk med en språkbruk som kun gjør verket forståelig for de få innvidde. Når det er overstått, kan de senere si det de måtte ha å si med et språk «forståelig for folket» (Russell 2009).

Continue reading Russells råd om akademisk språkbruk

Spillteori på «Siffer» (NRK nett-TV)

Programmet Siffer sendte 9. oktober en episode tilegnet spillteori. Programmet gir en kort innføring i noen kjente spillteoretiske situasjoner, men mest interessant er kanksje intervjuet de har fått med John Nash – mannen bak bl.a. Nash-likevekten.

Se episoden her (tilgjengelig i 30 dager fra sendedag):

Programmet er ikke lenger tilgjengelig på NRKs nettsider

Saker om fangenes dilemma: http://www.spillteori.no/kategori/terminologi/fangenes-dilemma

Continue reading Spillteori på «Siffer» (NRK nett-TV)

Virkelighetsfluktens riddere

[img_assist|nid=125|title=Av Gustave Doré|desc=|link=url|url=http://en.wikipedia.org/wiki/File:Gustave_Doré_-_Miguel_de_Cervantes_-_Don_Quixote_-_Part_1_-_Chapter_1_-_Plate_1_%22A_world_of_disorderly_notions,_picked_out_of_his_books,_crowded_into_his_imagination%22.jpg|align=right|width=300|height=378]For ca. 400 år siden ble det utgitt en bok om en mann som leste mye. For mye, hevdes det. Han leste om omvandrende riddere og en tid der ridderlighet var sentralt. Han leste, og han drømte seg tilbake. Han leste, og drømte, så mye at skillet mellom det han leste og det han levde ble visket ut.

«Og dermed […] ble den merkeligste tanke en gal mann noen gang har tenkt unnfanget. Han så det som ønskelig og nødvendig, både for å øke sin ære og for fellesskapets beste, å bli en omvandrende ridder […]»

Personen ønsket, og anså det som nødvendig for fellesskapets beste, å bli en ridder. En ridder i en tid der ridderne ikke lenger fantes. En ridder formet etter idealiserte romaner som neppe speilet riddernes reelle situasjon i fordums tid.

Uten å fortelle det til noen planla han sitt nye virke. Han satt i stand sin rustning og ordnet alt som måtte ordnes. Hans eiendeler, og menneskene rundt ham, var ikke lenger av betydning. Én dag red han avgårde – vekk fra alt. Han var nå en ridder. Med et oppdrag. En naturlig følge av at han fra nå ville forfølge den noble veien, var at han en dag ville bli berømt og verdsatt, selv om han muligens ville møte motbør i begynnelsen.

Continue reading Virkelighetsfluktens riddere