Har du noen gang vært i en situasjon der utfallet av situasjonen ikke bare var opp til deg? Her får du en kort innføring i spillteori som kan hjelpe deg å forstå slike situasjoner bedre!

  • Kanskje du skulle kjøpe bil, og var avheng av selgeren for å få en god pris?
  • Kanskje du ville spise pizza og en du kjenner ville ha sushi en kveld dere skulle ut og spise?
  • Kanskje du ville låne foreldrenes bil, og måtte finne ut hvordan du skulle få det til?
  • Kanskje du skulle lansere et nytt produkt, og hadde en konkurrent som var i samme bransje og kunne påvirke hvor vellykket til produkt ble ved å endre sin egen strategi?

På denne siden skriver jeg om spillteorisom handler om nettopp slike situasjoner. Vi kaller dem ofte strategiske situasjoner. Spillteori brukes i dag innenfor mange fagområder. Teorien kom fra matematikerne, men anvendes nå spillteori f.eks. innenfor økonomi, statsvitenskap, biologi og psykologi. Kort fortalt brukes den i alle fagfelt hvor man ser på relasjoner mellom mennesker eller andre organismer, og det er jo ikke rent få. Spillteori er på mange måter en videreutvikling av tenkningen om beslutninger fra økonomifaget. Vanlig beslutningsteori handler om hva jeg bør gjøre hvis jeg f.eks. står overfor to valg, og ett er mer risikabelt enn det andre. Den tar ikke inn over seg at andre tenkende aktører (personer, organisasjoner e.l.) som kan reagere på mine valg nesten alltid er med i bildet.

Grunnleggende begreper

Spillteori er noe mange fagfolk har holdt på med i mange år, og det fører til at man har utviklet en del spesielle ord og begreper. Noen av de sentrale følger her følger her:

spill: en situasjon hvor utfallet avhenger av mer enn én «spiller»
aktør: dette er spillerne, og kan være alt fra personer til organisasjoner til dyr
strategi (1): spillernes mulige «trekk» i en gitt situasjoner
strategi (2): spillernes overordnede måte å spille på – er de f.eks. ettergivende?
gevinst: det spillerne spiller om, altså hva de kan få ut av spillet
nytte: spillernes vurdering av utfallet i spillet (kanskje de verdsetter andre ting enn penger, eller bryr seg om hva som skjer med de andre spillerne?)

Rasjonalitet og egeninteresse

Hvordan er mennesker? Vi vet alle at de egentlig er uhyre kompliserte, men i spillteorien later vi som at de er fryktelig enkle. Vi tenker at de er rasjonelle og egeninteresserte. Rasjonalitet handler om å gjøre det som er best for å oppnå det du vil ha. Om du skal ut for å spise, og mer enn noe annet i verden har lyst på pizza, er det rasjonelt å velge et sted som serverer pizza. Elsker du din partner og vil at han eller hun skal bli hos deg? Da er det rasjonelt å være grei mot partneren, om partneren er en slik som liker greie folk. At folk er egeninteresserte betyr bare at de prøver å få det de selv synes er best. Dette kan høres ut som egoisme, men det er ikke det samme!

La oss gi en person følgende dilemma, hvor man velge ett alternativ: enten får du 100 kroner og din beste venn må betale 200 kroner, eller så får du 75 kroner og din beste venn 25 kroner. En egoist ser utelukkende på seg selv, og gjerne på kort sikt, og vil kunne velge det første alternativet. En egeninteressert person vil derimot ofte velge det andre alternativet. Han kan få dårlig samvittighet for at han påførte vennen en slik kostnad, han kan tenke at det er lurt å oppføre seg slik at den beste vennen fortsetter å være en venn, eller han kan rett og slett bli glad for at vennen får penger. Han kan altså velge å få litt mindre penger, men han gjør det fordi han a) misliker å ha dårlig samvittighet, b) han tenker at det er nyttig å ha venner og c) han gir seg selv glede ved å være «grei». Han gjør noe som ser snilt ut, men spillteoretikere vil tenke at han gjør det for seg selv.

Informasjon

Spillernes tilgang på informasjon om sin situasjon er ofte av avgjørende betydning. Fullstendig informasjon innebærer at spillerne kjenner hverandres strategier og preferanser, mens perfekt informasjon betyr at spillerne har kjenneskap til alt som har skjedd tidligere i spillet, og er dermed kun aktuelt for gjentatte eller sekvensielle spill.

Selve spillet

Vi har også noen begreper som beskriver hva slags situasjoner vi har med å gjøre. De mest vanlige er skillet mellom spill hvor spillerne trekker samtidig og der hvor de trekker etter hverandre. I den første typen sier vi at det er et spill med simultane trekk og i den andre er det sekvensielle trekk.

Noen situasjoner oppstår kun én gang, og dette er engangsspill. Når man f.eks. møter samme person(er) gang på gang, i årlige forhandlinger, eller ved frokostbordet, snakker vi om gjentatte spill.

Absolutt og relativ gevinst

Kan begge spillerne vinne spillet? I noen situasjoner er det mulig å se for seg at dette skjer. La oss f.eks. si at to bønder har valget mellom å samarbeide om å realisere et vanningssystem begge vil tjene på eller fortsette å bruke hver sin hageslange. Om de klarer å bli enige kan de begge vinne, akkurat som at begge taper om f.eks. en gammel familiefeide, stolthet eller andre forhold skaper forviklinger og forhindrer fellesprosjektet. Dette er et spill med absolutt gevinst. Dette betyr at man ikke bare fordeler en gitt gevinst mellom spillerne, men at man kan skape en større eller mindre gevinst ved å gjøre forskjellige ting.

Dersom to gutter finner en 1000-lapp på gaten og må bestemme seg for hvordan de skal fordele den er det derimot snakk om et spill med relativ gevinst. Om den ene gutten får 750 kroner er det nødvendigvis bare 250 kroner igjen for den andre. Den enes gevinst er den andre tap. Dette kalles også nullsumspill.

Les videre:

Siden oppdateres fortløpende – følg med!