Dyre paraplyer når det regner?

I dagens DN har professor Alexander W. Cappelen (NHH, The Choice Lab) skrevet om hvordan mennesker reagerer på prishopp. Tittelen på kronikken er Folk godtar «rettferdig» prishopp. Cappelens innfallsvinkel til temaet er Richard Thaler, som sammen med Kahneman og Knetsch i 1986 skrev om reffetferdighetsbetraktninger og søken etter profitt (lenk til artikkel).

Folk oppfatter det som akseptabelt at prisen på en vare øker dersom kostnadene for bedriften har økt og profitten reduseres. Dersom prisene derimot økes for å utnytte økt etterspørsel… (Cappelen, DN, 20.10.17)

Les videre Dyre paraplyer når det regner?

Økonomene som kunne ha to tanker i hodet samtidig

Trym Riksen, som i Nettavisen blogger om økonomi, skriver den 15.10 at Richard Thalers nobelpris er «nok et eksempel på doublethink», fra Nobel-instituttet (lenke til Riksens innlegg – lenke til sak om Thalers Nobelpris). Problemet, slik Riksen ser det, er at Nobel-prisen over tid har gått til økonomer med «diametralt motsatte teorier om hvordan verden henger sammen». Det er usikkert om det tradisjonelle økonomifaget og de grenene som tar inn innsikt fra psykologi og andre fagfelt, virkelig representerer syn som ikke kan kombineres. Jeg vil hevde at det noen ganger kan være en styrke, ikke en svakhet, å kunne ha to tanker i hodet samtidig.  Les videre Økonomene som kunne ha to tanker i hodet samtidig

Nobelprisen i økonomi til adferdsøkonomen Richard Thaler

I dag ble det klart at nobelprisen i økonomi denne gangen går til Richard Thaler, en av forfatterne bak den meget populære boken «Nudge» (med medforfatter Cass R. Sunstein). Thaler er en av de store figurene innenfor adferdsøkonomien, og jobber til daglig som professor på The University of Chicago Chicago Booth School of Business (se profil).

Det er snart 10 år siden «Nudge» kom ut, og mye av den har hatt stor innflytelse i mange land – også Norge, hvor man har brukt begrepet «dulting». Thaler jobber i grenselandet mellom økonomi og psykologi, og fokuserer spesielt på beslutningstagning. Hans bidrag er kanskje primært å bruke forståelse av hvordan vi tar beslutninger til å la oss møte de samfunnsutfordringene vi står overfor. Les videre Nobelprisen i økonomi til adferdsøkonomen Richard Thaler

Er du i aksjemarkedet? Ikke sjekk kursen for ofte!

Er du en av mange nordmenn som har penger i aksjer? Adferdsøkonomien har i så fall et råd til deg:

Kombinasjonen av tapsaversjon og isolert vurdering av situasjoner [narrow framing] er en kostbar forbannelse. Individuelle investorer kan unngå denne forbannelsen, og få de emosjonelle fordelene ved å se situasjoner i sammenheng, ved å sjekke aksjekursen og deres tap eller gevinst med en lavere frekvens (Kahneman 2011).

Les videre Er du i aksjemarkedet? Ikke sjekk kursen for ofte!

Menneskets begrensede rasjonalitet – og de som forsker på det

Mange forskjellige fagfelt benytter seg av spillteori – eller forsker på temaer som er interessante for spillteoretikere. I senere tid har spesielt to fagfelt utmerket seg som sentrale innen utviklingen av innsikt om aktørers motivasjon: adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi.

Rasjonalitet er et sentralt begrep innen spillteori, da vi i all hovedsak forutsetter at aktører er stratgiske og rasjonelle. Ethvert fagfelt som fremskaffer innsikt om menneskers kognitive egenskaper, menneskers motivasjon osv. er derfor av stor interesse for spillteoretikere. Grunnen til dette er at mennesker har begrenset rasjonalitet. Les videre Menneskets begrensede rasjonalitet – og de som forsker på det

En adferdsøkonom om eksperimentell økonomi

To fagfelt som ofte anvender (og anvendes innen) spillteori er adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi. Begge feltene har opplevd økende popularitet i nyere tid, men gjør de, og er de egentlig like?

Mange kan nok ha blitt forledet til å tro at de egentlig er ganske så like, siden man i 2002 ga nobelprisen i økonomi til Daniel Kahneman og Vernon L. Smith – en adferdsøkonom (Kahneman) og en eksperimentell økonom (Smith).

George Loewenstein skrev i 1999 en artikkel om de to to fagfeltene, der hans formål er å tydeliggjøre skillet mellom de to fagfeltene, samt å problematisere visse forhold ved eksperimentell økonomi. For eksisterende lesere, og med artikkelens vinkling i bakhodet, kommer det neppe som noen overraskelse at Loewenstein er en adferdsøkonom. Dette ugyldiggjør imidlertid ikke kritikken han fremfører mot eksperimentell økonomi, og som han selv sier om «krigen» mellom eksperimentell økonomi og adferdsøkonomi: Les videre En adferdsøkonom om eksperimentell økonomi

Eksotiske preferanser (og akademia)

[T]he standard assumption in economics is that people care more about the present than the future, which implies that they should put off unpleasant tasks and overindulge their immediate appetites. […] But the preferences that conventional economists view as exotic shed light on important aspects of what is actually very ordinary behavior. It is, after all, hardly exotic that people derive current pleasure and pain from thinking about what might happen in the future, and, as a result, often expedite negative experiences to ´get them over with quickly´ or ´save the best for last´.

– Loewenstein (2007)

Det Loewenstein kaller «eksotiske preferanser» er meget interessant, og det vil i det følgende komme flere artikler om dette og adferdsøkonomi. Det er samtidig morsomt å se hva Loewenstein sier om akademia – det er muligens ikke like idyllisk som mange forestiller seg: Les videre Eksotiske preferanser (og akademia)