Segregering uten vond vilje (og agentbasert modellering)

Hvorfor har det seg slik at forskjellige grupper i samfunnet har en tendens til å samle seg i samme geografiske områder? Thomas C. Schelling kom med en teori om individuell motivasjon, som innebærer at man får segregering uten vond vilje, rasisme e.l. Dersom folk misliker å være en lokal minoritet, vil man få delte samfunn uten at noen hverken har planlagt eller ønsket dette. Continue reading Segregering uten vond vilje (og agentbasert modellering)

Hvordan forfremme til partner?

Et prestisjetungt konsulentfirma har en ordning der juniormedarbeidere jobber en periode i firmaet, og ved endt periode blir de enten forfremmet til partner eller bedt om å forlate firmaet. Blir man bedt om å forlate firmaet er dette åpenbart et signal om at man ikke ansees som god nok for det beste firmaet, og man er da nødt til å finne seg jobb i et mindre prestisjetungt firma.

Continue reading Hvordan forfremme til partner?

Et ekte Fangenes Dilemma

Fangenes dilemma anvendes som vi vet svært ofte innen spillteorien, men svært sjelden på et faktisk fangenes dilemma. I Smaalenene Avis har man imidlertid kunnet følge en sak som på en svært god måte har demonstrert hvor reelt Fangenes Dilemma faktisk er.

Kort fortalt var tre ungdommer ute og kjørte, de krasjet og én omkom, mens politiet anså det som sikkert at én av de to andre hadde kjørt. Bilen hadde kjørt svært fort, og det var alkohol/narkotika med i bildet. Hvordan utvikler så dette seg til å bli et Fangenes dilemma? Politiet vet ikke hvem av de som faktisk kjørte. Dersom noen faktisk skal kunne dømmes for å ha ført bilen og forårsaket ulykken er politiet avhengig av bevis, innrømmelser eller vitnemål. Bevis og vitnemål foreligger ikke. Continue reading Et ekte Fangenes Dilemma

Et enkelt spillteoretisk eksempel for markedssjefen

Spillteori kan være så komplisert eller enkelt man ønsker. Mens mye viktig innsikt fremskaffes ved spillteoretisk arbeid mange av oss ville ha problemer med å sette oss inn i, finnes det svært mange spillteoretiske anvendelser som kan være nyttige i hverdagslige situasjoner. Jeg viser her et kort eksempel hentet fra mikroøkonomi-boken til Pindyck og Rubinfeld (2005).

La oss først tenke oss et duopol med to bedrifter som selger konkurrerende produkter i samme marked. I dette eksempelet ser vi bort fra strategier som å utvide til andre markeder e.l., og ser heller på ledelsens vurdering av hvorvidt de skal sette i gang en storstilt reklamekampanje for å øke sine markedsandeler (nødvendigvis til en viss grad på bekostning av konkurrenten da markedet er forholdsvis mettet). At konkurrenten påvirkes av vårt firmas avgjørelse (og vice versa) innebærer at vi har en strategisk situasjon.
Continue reading Et enkelt spillteoretisk eksempel for markedssjefen