Økonomene som kunne ha to tanker i hodet samtidig

Trym Riksen, som i Nettavisen blogger om økonomi, skriver den 15.10 at Richard Thalers nobelpris er «nok et eksempel på doublethink», fra Nobel-instituttet (lenke til Riksens innlegg – lenke til sak om Thalers Nobelpris). Problemet, slik Riksen ser det, er at Nobel-prisen over tid har gått til økonomer med «diametralt motsatte teorier om hvordan verden henger sammen». Det er usikkert om det tradisjonelle økonomifaget og de grenene som tar inn innsikt fra psykologi og andre fagfelt, virkelig representerer syn som ikke kan kombineres. Jeg vil hevde at det noen ganger kan være en styrke, ikke en svakhet, å kunne ha to tanker i hodet samtidig.  Continue reading Økonomene som kunne ha to tanker i hodet samtidig

Menneskets begrensede rasjonalitet – og de som forsker på det

Mange forskjellige fagfelt benytter seg av spillteori – eller forsker på temaer som er interessante for spillteoretikere. I senere tid har spesielt to fagfelt utmerket seg som sentrale innen utviklingen av innsikt om aktørers motivasjon: adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi.

Rasjonalitet er et sentralt begrep innen spillteori, da vi i all hovedsak forutsetter at aktører er stratgiske og rasjonelle. Ethvert fagfelt som fremskaffer innsikt om menneskers kognitive egenskaper, menneskers motivasjon osv. er derfor av stor interesse for spillteoretikere. Grunnen til dette er at mennesker har begrenset rasjonalitet. Continue reading Menneskets begrensede rasjonalitet – og de som forsker på det

En adferdsøkonom om eksperimentell økonomi

To fagfelt som ofte anvender (og anvendes innen) spillteori er adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi. Begge feltene har opplevd økende popularitet i nyere tid, men gjør de, og er de egentlig like?

Mange kan nok ha blitt forledet til å tro at de egentlig er ganske så like, siden man i 2002 ga nobelprisen i økonomi til Daniel Kahneman og Vernon L. Smith – en adferdsøkonom (Kahneman) og en eksperimentell økonom (Smith).

George Loewenstein skrev i 1999 en artikkel om de to to fagfeltene, der hans formål er å tydeliggjøre skillet mellom de to fagfeltene, samt å problematisere visse forhold ved eksperimentell økonomi. For eksisterende lesere, og med artikkelens vinkling i bakhodet, kommer det neppe som noen overraskelse at Loewenstein er en adferdsøkonom. Dette ugyldiggjør imidlertid ikke kritikken han fremfører mot eksperimentell økonomi, og som han selv sier om «krigen» mellom eksperimentell økonomi og adferdsøkonomi: Continue reading En adferdsøkonom om eksperimentell økonomi