Interpersonlig nyttesammenligning – #2 Luce og Raiffa

https://www.flickr.com/photos/85853333@N00/2306921856/

Del 1: Harsanyi og interpersonlig nyttesammenligning

Harsanyi hevdet som vi har sett at sammenligning av nytte mellom to personer er mulig (om enn svært komplisert). Denne muligheten kan sies å være et nødvendig grunnlag for utilitarisme, og Harsanyi omtales også ofte som en utilitarist. Dersom man skal ha noen mulighet for å styre et samfunn ut fra betraktninger om maksimal aggregert nytte, synes det nødvendig å anta at man kan måle individers nytte på en felles skala, for så å aggregere dette.

Det er imidlertid viktig å påpeke at spillteori på ingen måte er avhengig av et slikt syn på muligheten for nyttesammenligning, noe Luce og Raiffa (1957) er tydelige på. De illustrerer problemet med følgende eksempel:

Continue reading Interpersonlig nyttesammenligning – #2 Luce og Raiffa

Interpersonlig nyttesammenligning – #1 Harsanyi

Interpersonlig nyttesammenligning (sammenligningen av forskjellige menneskers nytte) er på mange måter et av de vanskeligste temaene innen nytteteori (og det er dermed også relevant for spillteori). Jeg vil etterhvert presentere flere syn på dette temaet, og starter med noen sitater fra John Harsanyis «Rational Behavior and Bargaining Equilibrium in Games and Social Situations» (1977). Dersom noen lesere har kommentarer, innspill eller tips til forfattere man bør se på i denne forbindelse, legg gjerne igjen kommentarer, eller send en e-post til mail@spillteori.no.

Continue reading Interpersonlig nyttesammenligning – #1 Harsanyi