En adferdsøkonom om eksperimentell økonomi

To fagfelt som ofte anvender (og anvendes innen) spillteori er adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi. Begge feltene har opplevd økende popularitet i nyere tid, men gjør de, og er de egentlig like?

Mange kan nok ha blitt forledet til å tro at de egentlig er ganske så like, siden man i 2002 ga nobelprisen i økonomi til Daniel Kahneman og Vernon L. Smith – en adferdsøkonom (Kahneman) og en eksperimentell økonom (Smith).

George Loewenstein skrev i 1999 en artikkel om de to to fagfeltene, der hans formål er å tydeliggjøre skillet mellom de to fagfeltene, samt å problematisere visse forhold ved eksperimentell økonomi. For eksisterende lesere, og med artikkelens vinkling i bakhodet, kommer det neppe som noen overraskelse at Loewenstein er en adferdsøkonom. Dette ugyldiggjør imidlertid ikke kritikken han fremfører mot eksperimentell økonomi, og som han selv sier om «krigen» mellom eksperimentell økonomi og adferdsøkonomi: Continue reading En adferdsøkonom om eksperimentell økonomi

Eksotiske preferanser (og akademia)

[T]he standard assumption in economics is that people care more about the present than the future, which implies that they should put off unpleasant tasks and overindulge their immediate appetites. […] But the preferences that conventional economists view as exotic shed light on important aspects of what is actually very ordinary behavior. It is, after all, hardly exotic that people derive current pleasure and pain from thinking about what might happen in the future, and, as a result, often expedite negative experiences to ´get them over with quickly´ or ´save the best for last´.

– Loewenstein (2007)

Det Loewenstein kaller «eksotiske preferanser» er meget interessant, og det vil i det følgende komme flere artikler om dette og adferdsøkonomi. Det er samtidig morsomt å se hva Loewenstein sier om akademia – det er muligens ikke like idyllisk som mange forestiller seg: Continue reading Eksotiske preferanser (og akademia)