En fryktelig ulykke og et høyst reelt fangenes dilemma

Olav Hovda (12) ble påkjørt og drept. I flere dager har vi alle lurt på hvem som sto bak. De fleste antar nok at det var en eller annen form for uhell, men det er naturligvis svært lite akseptert å ikke melde seg når man forstår hva man har gjort.

«Vi har funnet bilen!», sier politiet, og mange tenkte nok at dette var ensbetydende med at saken nå var løst. Så vel er det dog ikke, med mindre politiet har flere bevis enn det de enn så lenge har vist. Problemet er at det er to potensielle sjåfører, og enn så lenge ser det ut til at politiet ikke vet hvem som kjørte. De to som nå er arrestert står muligens overfor et klart og tydelig tilfelle av fangenes dilemma. Continue reading En fryktelig ulykke og et høyst reelt fangenes dilemma

Iran forsøker å true USA ut av Persiabukta

Bakgrunn: USAs hangarskip USS John C. Stennis er for øyeblikket på vift – borte fra sin base i Persiabukta. Iran gjennomfører nå, som de fleste nok har fått med seg, en militærøvelse i nevnte bukt, hvor de skyter raketter og tøffer seg. At stater har militærøvelser for å vise hvor store og sterke de er er ingen nyhetssak, men følgende uttalelse fra Irans militærsjef Ataollah Salehi gjør situasjonen langt mer interessant: Continue reading Iran forsøker å true USA ut av Persiabukta

Virkelighetsfluktens riddere

For ca. 400 år siden ble det utgitt en bok om en mann som leste mye. For mye, hevdes det. Han leste om omvandrende riddere og en tid der ridderlighet var sentralt. Han leste, og han drømte seg tilbake. Han leste, og drømte, så mye at skillet mellom det han leste og det han levde ble visket ut.

«Og dermed […] ble den merkeligste tanke en gal mann noen gang har tenkt unnfanget. Han så det som ønskelig og nødvendig, både for å øke sin ære og for fellesskapets beste, å bli en omvandrende ridder […]»

Continue reading Virkelighetsfluktens riddere

Anonym debatt – utelukkende negativt?

I kjølvannet av 22. juli ser vi at de største avisene har endret sine kommentar-systemer. Anonyme kommentarer er ikke lenger mulig (i teorien, det finnes selvsagt omveier), og VG Nett har f.eks. koblet kommentering mot Facebook, slik at man må logge inn med (presumptivt) ekte navn for å legge inn kommentarer.

Hovedårsaken til denne endringen er åpenbar: meninger som ligner de Anders Behring Breivik støtter har svært ofte blitt fremmet anonymt i disse kommentarfeltene. (Det er her verdt å nevne at Breivik selv ofte kommenterte med noe tilnærmet sitt reelle navn. Vi vet selvsagt ikke om han kommenterte anonymt i tillegg.) Continue reading Anonym debatt – utelukkende negativt?

Konspirasjonsteorier

Jeg har nå lest (og noe skumlest) igjennom Breiviks manifest, og vil snart skrive mer om det. I mellomtiden fant jeg et viktig poeng hos Morten Tønnesen, angående konspirasjonsteorier i denne sammenheng:

Det viktigste stikkordet for problemet med den politiske ukulturen på nett er konspirasjonsteorier. Det er ikke bare i innvandringsdebatten slike har fått florere, særlig etter 11. september 2001. De brer også om seg i psykiatriske støttegrupper (delvis med link til konspirasjonsteorier knyttet til New World Order), og de er standhaftige i rovdyrdebatten etter en generasjon i sirkulasjon. Konspirasjonsteorienes vekst og omfang de siste årene er kanskje det aller mest bekymringsverdige utviklingstrekket ved vår samtid. For i møte med debattanter som har latt seg sjarmere av konspirasjonsteorienes innbydende kompletthet, og kapasitet til tilsynelatende å forklare, har motargumenter ingen plass, og saklig informasjon ingen verdi. Rasjonaliteten står i fare. Og ikke bare rasjonaliteten: Naturlig empati også. Når verden deles inn i gode og onde, og alle plasseres i ytterliggående kategorier, vil motparten alltid tillegges dulgte motiver. […]

Grunnen til at konspirasjonsteorier har fått en renessanse i internett-æraen er med stor sannsynlighet at et globalt internettsamfunn åpner for subkulturer av ethvert slag (små lommer i den globale veven), som i mer eller mindre lukkede fora gir deltakerne opplevelsen av bekreftelse fra de andre, likesinnede. Enhver påstand blir potensielt selvbekreftende, bare mange nok meningsytrere gjentar den.

Hentet fra TERRORENS RETORIKK: Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de siste dagers hendelser.

Å fortie eller formidle terroristens budskap?

[img_assist|nid=113|title=|desc=|link=none|align=right|width=300|height=231]To grufulle handlinger er begått, og det har vist seg at handlingene hadde et klart formål. Anders Behring Breivik ønsket å skape oppmerksomhet rundt et manifest han hadde publisert. Manifestet er stort, og det forklarer både hvorfor slike forferdelige handlinger (i Breiviks øyne) er nødvendige, og hvordan man skal kunne gjennomføre dem.

Spørsmålet alle nå stiller seg er derfor dette: skal vi virkelig gi ham det han ønsker – oppmerksomhet rundt sin sak?

Continue reading Å fortie eller formidle terroristens budskap?

Utøya-tragedien og motiver

Oppdatering 23.7, 22:00: Det har nå dukket opp et 1500 sider langt manifest og en YouTube-video som hevdes å være publisert av gjerningsmannen. Dersom dette er ekte gir det i mine øyne svært mye tyngde til «Økt eksponering for sine synspunkter» som et sannsynlig tungtveiende motiv.


En tragisk fredag er over, og i løpet av natten har tragedien vokst radikalt i omfang. Minst 84 personer drept på Utøya, 7 i Oslo.

Continue reading Utøya-tragedien og motiver

Fortell meg hvordan du spiser…

http://www.flickr.com/photos/86122102@N00/287257719/

Japan: Vil du bli rik? Ikke sitt slik!Et par artige sitater fra reder Fred Olsen i dagens Aftenposten. Olsen diskuterer verdensøkonomien, Kina og frykten for at de skal stagnere slik Japan gjorde.

-Når man ser på eksemplet fra Japan de siste tiårene, blir man bekymret på den globale vekstens vegne. De sitter på gulvet og spiser, for de har ikke mer plass igjen […]

Da vet vi i det minste hvorfor japanere spiser på gulvet. Hvordan tror han så utsiktene er for Kina?

-Jeg frykter ikke stagnasjon i Kina fordi landet har potensial for enorm vekst. Kineserne sitter blant annet på stoler og spiser. De har plass til det, og de har en kultur for forbruk, sier Olsen.

 

Interessante observasjoner i dagens Aftenposten altså! Hva slutningen egentlig er kan man kanskje diskutere videre, med mindre vi nå er enige om at sittested ved spising er avgjørende for et lands økonomiske utsikter.

(Sitater er fra Aftenposten, Fredag 15. januar 2010. Mine uthevinger.)

Et ekte Fangenes Dilemma

Fangenes dilemma anvendes som vi vet svært ofte innen spillteorien, men svært sjelden på et faktisk fangenes dilemma. I Smaalenene Avis har man imidlertid kunnet følge en sak som på en svært god måte har demonstrert hvor reelt Fangenes Dilemma faktisk er.

Kort fortalt var tre ungdommer ute og kjørte, de krasjet og én omkom, mens politiet anså det som sikkert at én av de to andre hadde kjørt. Bilen hadde kjørt svært fort, og det var alkohol/narkotika med i bildet. Hvordan utvikler så dette seg til å bli et Fangenes dilemma? Politiet vet ikke hvem av de som faktisk kjørte. Dersom noen faktisk skal kunne dømmes for å ha ført bilen og forårsaket ulykken er politiet avhengig av bevis, innrømmelser eller vitnemål. Bevis og vitnemål foreligger ikke. Continue reading Et ekte Fangenes Dilemma