5 eksempler på fangenes dilemma i virkeligheten

Fangenes dilemma er kanskje det mest kjente begrepet fra spillteorien, men hvorfor har en historie om to kriminelle blitt så populær? Fordi den beskriver en situasjon vi finner igjen i svært mange situasjoner i den virkelige verden, og i denne artikkelen skal vi se på noen eksempler. Før du leser artikkelen kan det være interessant å se den korte videoen om fangenes dilemma, som du kan finne her.

Continue reading 5 eksempler på fangenes dilemma i virkeligheten

Iran forsøker å true USA ut av Persiabukta

Bakgrunn: USAs hangarskip USS John C. Stennis er for øyeblikket på vift – borte fra sin base i Persiabukta. Iran gjennomfører nå, som de fleste nok har fått med seg, en militærøvelse i nevnte bukt, hvor de skyter raketter og tøffer seg. At stater har militærøvelser for å vise hvor store og sterke de er er ingen nyhetssak, men følgende uttalelse fra Irans militærsjef Ataollah Salehi gjør situasjonen langt mer interessant:

– Vi har ingen intensjon om å repetere advarselen vår, og vi advarer kun én gang. Fiendens skip er blitt flyttet til Omanhavet på grunn av øvelsen vår. Vi anbefaler og insisterer på at dette krigsskipet ikke returnerer til Persiabukta, sa brigadegeneralen.

USA får altså ikke lov til å returnere til sin base i Bahrain – Iran har fremsatt en uspesifisert trussel (presumtivt med den hensikt å fjerne USA fra Persiabukta).

Dersom vi formaliserer og forenkler situasjonen kan vi fremstille den som et enkelt spill i en 2×2-matrise. Aktørene er USA og Iran, og vi kan anta at begge aktørene har to strategier: myk (M) og hard (H).

En myk strategi for USA innebærer å ikke returnere, mens en hard strategi vil være å ignorere Irans trussel og returnere til basen. Irans myke strategi innebærer å ikke foreta seg noe, mens vi her antar at en hard strategi innebærer å angripe amerikanske skip som tar seg inn i Persiabukta. Denne strategien blir i dette spillet meningsløst dersom USA også velger en myk strategi (utfallet Myk-Hard vurderes derfor ikke).

Hvilke utfall har vi så? a) Myk-Myk (USA gir etter, Iran trenger ikke foreta seg noe), b) Hard-Myk (USA returnerer, Iran foretar seg ikke noe) og c) Hard-Hard (USA returnerer og Iran angriper hangarskipet eller andre amerikanske mål i området).

Før vi kan sette opp situasjonen som et spill må vi se hvordan de to aktørene rangerer de forskjellige utfallene. Denne prosessen er kanskje den mest utfordrende når det gjelder formalisering av spillsituasjoner, og det blir raskt klart hvorfor, da vi i realiteten må besvare følgende spørsmål:

  • Foretrekker Iran å gå krig mot USA fremfor å bli avslørt som bløffmaker?
  • Synes USA at en base i Persiabukta er verdt kostnadene forbundet med en krig mot Iran?
  • Hvem vil «vinne» en eventuell konflikt?

Disse spørsmålene er opplagt vanskelig å besvare med sikkerhet, og jeg vil heller ikke gjøre et forsøk på dette her. For illustrasjonens skyld vil vi først anta at USA vil «vinne» en eventuell konflikt med Iran – en antagelse vi er nødt til å gjøre før vi kan besvare de andre spørsmålene (vi antar samtidig at konflikten nødvendigvis eskalerer og blir en krig). Med denne antagelsen på plass vil vi anta at Iran foretrekker å bli avslørt som bløffmaker fremfor å tape en konflikt, og vi antar også at USA foretrekker en konflikt fremfor å la seg bli truet ut av Persiabukta.

Med disse antagelsene kan vi sette opp følgende rangering av utfallene:
USA: b > c > a (Det beste er å returnere uten konsekvenser, det nest beste er det å returnere og betale med en konflikt, mens det verste utfallet for USA er å ikke returnere.)
Iran: a > b > c (Det beste for Iran er om USA trekker seg tilbake, det nest beste er å ikke foreta seg noe om USA returnerer, mens det verste utfallet blir en konflikt som potensielt truer hele det Iranske regimet.)

Vi har nå kommet såpass langt at vi kan fremsette følgende matrise:

Ut fra våre antagelser kan vi altså forsøke å løse dette spillet, for å se hva slags utfall vi kan forvente. Først: hva gjør USA dersom Iran velger en Myk strategi? 3 er større enn 1, og USA velger Hard strategi (og vi setter en ring rundt 3 i ruten (H,M). Hva om Iran velger Hard strategi? Denne strategien fra Iran gir som nevnt kun mening om USA også velger Hard strategi, så vi setter her ring rundt 2 i ruten (H,H).

Hva med Iran? Dersom USA velger Myk strategi trenger ikke Iran å foreta seg noe, og vi setter ring rundt Irans 3 i ruten (M,M). Dersom USA velger Hard strategi ser vi at 2 > 1, og vi setter derfor en ring rundt Irans 2 i ruten (H,M).

Først av alt ser vi at vi har et ikke-symmetrisk spill – spillernes preferanser speiler hverandre ikke. For det andre ser vi at begge spillerne her har dominante strategier, noe som indikerer at det blir forholdsvis enkelt for oss å løse dette spillet. (Les mer om dominante strategier).

Finnes det en Nash-likevekt i dette spillet? Vi ser at vi har markert både USAs og Irans gevinst i utfallet Hard-Myk, noe som indikerer at dette er en Nash-likevekt. Dette kan igjen bekreftes ved å se hvorvidt noen av aktørene alene ville ønske å endre strategi dersom de befant seg i denne ruten. Svaret på dette er nei: USA vil ikke bytte til Myk strategi dersom Iran velger Myk, og Iran vil ikke bytte til Hard strategi dersom USA velger Hard. (Les mer om Nash-likevekt).

Er utfallet Pareto-optimalt? Siden (H,M) er det beste utfallet for USA, er det nødvendigvis Pareto-optimalt – uansett hvilke andre utfall vi vurderer opp mot vil USA få det dårligere. (Les mer om Pareto-optimalitet).

Vi får dermed følgende løsning på dette spillet:

Vår konklusjon vil dermed bli at USA vil velge å returnere, mens Iran ikke vil motsette seg dette.

Dersom vi føler oss 100% sikre på at antagelsene våre er korrekte kan vi også føle oss rimelig sikre på vår antagelse om hva aktørene vil foreta seg – gitt at vi tror aktørene er rasjonelle og egen-interesserte. Det er imidlertid fullt mulig å bestride antagelsene jeg her opererer med, og dermed kan det bli langt mer problematisk å få en unik prediksjon via spillteoretiske virkemidler.

Noen kan hevde at Iran tror de vil kunne angripe USA og vise styrke uten å sette regimet på spill, noe som kan gjøre (H,H) bedre enn (H,M). Man kan også hevde at det er meningsløst å anta at Irans ledere er rasjonelle, men det er altså mulig å være rasjonell selv om man gjør ting vi misliker. Andre igjen kan hevde at USAs base i Persiabukta ikke er av spesielt stor betydning, eller at USA ikke har så mye imot å vike for trusler. Til sist kan det argumenteres for at Iran vil tillegge det å bli avslørt som bløffmaker så sterk negativ verdi at (H,H) blir bedre enn (H,M).

Uansett: mange tenkte nok umiddelbart at dette var tomme trusler fra Irans side, og dersom mine antagelser her er korrekte var dette en fornuftig tanke.

Artikler om saken:
Iran vil ha USAs hangarskip bort fra Persiabukta – VG Nett
Slik kan Iran angripe USAs hangarskip – VG Nett