Litt plasking i befølingens rasjonalitet

”Jeg også!”, har svært mange kvinner sagt i det siste. (#metoo) Ikke fordi det skjer noe som det er fryktelig morsomt å være med på, men fordi det skjer noe viktig. Det settes lys på et samfunnsproblem. Problemet består i at kvinner alt for ofte utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet fra menn. Ja, det finnes kvinner som trakasserer menn, men det motsatte ser ut til å være et større problem, og er det som diskuteres her. Denne ”oppmerksomheten” kan være alt fra ord til berøring og direkte truende overgrepsadferd. I spillteorien antar vi at mennesker – inkludert menn – er rasjonelle og egeninteresserte. Kan man virkelig forstå seksuell trakassering i dette rammeverket? Er det rasjonelt for menn å oppføre seg på denne måten mot andres døtre, mødre, eller partnere?

Det er for noen av oss overraskende å høre alle historiene om hvor mye seksuelle trakassering som foregår. Nysgjerrig, blir man, på hva som driver denne adferden. I dette innlegget ser jeg veldig kort på et par teorier om hvorfor dette skjer. Dette er på ingen måte noen inngående faglig studie av trakassering, men resultatet av en legmanns nysgjerrighet. Jeg ser ikke på seksuelle trakassering generelt, men fokuserer på upassende berøring og annen ”lett” seksuell fysisk kontakt – tafsing. Denne type trakassering ser ut til å være svært utbredt, og den siste tiden viser tydelig at det er et sterkt ønske om å komme denne adferden til livs.  Les videre Litt plasking i befølingens rasjonalitet