Bokanmeldelse: Naomi Klein maner til aksjon

Klein, Naomi (2014). This Changes Everything. London: Allen Lane.

Naomi Klein er et kjent navn for mange. Med bøker som No Logo (1999) og The Shock Doctrine (2007) har hun æren (eller skylden) for mange opphetede debatter om kapitalisme og den politiske høyresiden i USA. Nå er temaet et annet, men antagonistene de samme.

I This Changes Everything er hovedbudskapet til Klein at vi har kommet til et punkt i historien hvor status quo ikke lenger er en mulighet. Vi kan a) fortsette som før, men da vil vi endre miljøet og klimaet på en slik måte at våre, og spesielt kommende generasjoners, liv blir drastisk endret. Ellers kan vi b) forhindre klimaendringer og naturødeleggelser, men dette innebærer også en “endring av alt”. Dette fordi kapitalisme og frihandel ifølge Klein ikke vil være i stand til å stå for denne endringen. For å gjennomføre b) må vi endre hele vårt politisk-økonomiske system, og det er lett å være enig i at dette fremstår som en radikal endring. Les videre Bokanmeldelse: Naomi Klein maner til aksjon

En upresis gjengivelse av valgkampens første partilederdebatt

Foto: NRK.no

12. august 2012 – Første partilederdebatt – Arendal kulturhus

Valgkampen snublet i kveld i gang i Arendel kulturhus, når partilederne for landets største partiert stilte til debatt. Bakteppet for det kommende valget er meget interessant, og europeeren Thorbjörn Jágland har allerede slått fast at regjerende taxisjåfør Stoltenberg ikke kommer til å vinne valget med den eksisterende rød-grønne konstellasjonen. Det er altså duket for spenning, og muligens et regjeringsskifte. Det brune limet ser ikke ut til å holde det røde og grønne veldig godt sammen lenger, men heller ikke på den noe blåere siden av det politiske landskapet er det en klar og tydelig koalisjon som går til valg sammen.

Hva slags regjering vi får etter valget er selvsagt viktigst, men det er også spennende å følge de mange partiene som kjemper for å komme over, eller holde seg over, sperregrensen på 4%. InFact/VGs måling 12. august gir MDG 3,8%, SV 4,3%, V 4,8%, KrF 5,2% og SP 5,7%. Rødt inkluderes forøvrig også i målingen, og ligger her på 1,9%.

Det følgende sammendraget av debatten er ikke 100% presist, men man får kanskje et inntrykk av hva som var viktig for de forskjellige, og hva som ble diskutert. Les videre En upresis gjengivelse av valgkampens første partilederdebatt

Hvordan tilnærme seg studiet av filosofer?

 

Når man studerer en filosof, er den rette innstillingen hverken heltedyrkelse eller forakt, men en form for hypotetisk sympati, helt til det er mulig å forstå hvordan det føles å tro på hans teorier. Først da skal den kritiske sansen fremtre, og denne skal så godt som mulig ligne på sinnstilstanden til en person som forkaster meninger han har hatt frem til dette tidspunktet. Forakt forstyrrer det første steget i denne prosessen, og heltedyrkelse det andre (Russell 1945).

Optimistiske forskere

 

Jeg har alltid vært av den oppfatning at forskning er et annet felt der optimisme er avgjørende for å oppnå suksess. Jeg har enda tilgode å møte en fremgangsrik forsker som mangler evnen til å overdrive betydningen av hva han eller hun gjør, og jeg tror at noen som mangler denne falske forestillingen om egen betydning vil gå under i møtet med gjentatte opplevelser av flerfoldige mindre møter med motgang og noen sjeldne suksesser – skjebnen til de fleste forskere (Kahneman 2011).

Historisk strategi – anbefalt litteratur

Polybus 4

Spillteori sies ofte å stamme fra von Neumann og Morgenstern – altså fra ca. 1944. Det er imidlertid opplagt at kjernetemaet i spillteori er analyse av strategiske situasjoner og valg av strategier, og disse temaene er på ingen måte nye. I den sammenheng vil jeg gjerne anbefale alle tilhengere av spillteori og strategi å lese Polybius’ The Rise of the Roman Empire.

Mens spillteoretikere ofte begeistrer seg over å finne anvendelser av sine modeller i det daglige liv (som i koordineringsproblemer mellom ektefeller o.l.), er det til avveksling svært givende å lese historie med det formål å anvende spillteoretiske modeller.
Les videre Historisk strategi – anbefalt litteratur

Kritikk og originalitet

Indeed in this respect he [Polybius omtaler her Timaeus] very much resembles Strato of Lampsacus, the writer on physical science. He, too, is apt to shine most when he sets out to expound and refute the theories of others, but when he puts forward any original proposition or explains his own ideas, he appears to men of science to be far more stupid and dull than they had expected.

– Polybius (1979)

Les videre Kritikk og originalitet

Religion for alle?

[…] my own view is that the Romans have adopted these practices for the sake of the common people. This approach might not have been necessary had it ever been possible to form a state composed entirely of wise men. But as the masses are always fickle, filled with lawless desire, unreasoning anger and violent passions, they can only be restrained by mysterious terrors or other dramatizations of the subject. For this reason I believe that the ancients were by no means acting foolishly of haphazardly when they introduced to the people various notions concerning the gods and belief in the punishments of Hades, but rather that the moderns are foolish and take great risks in rejecting them.

– Polybius (1979)

Les videre Religion for alle?

Schelling om trusler

When one threatens to fight if attacked or to cut his price if his competitor does, the threat is no more than a communication of one’s own incentives, designed to impress on the other the automatic consequences of his act. And, incidentally, it it succeeds in deterring, it benefits both parties.

But more than communication is involved when one threatens an act that he would have no incentive to perform but that is designed to deter through its promise of mutual harm. To threaten massive retaliation against small encroachments is of this nature, as is the threat to bump a car that does not yield the right of way or to call a costly strike if the wage is not raised a few cents.

– Thomas Schelling (1980)

Les videre Schelling om trusler