Har spillerne i et spill av typen Fangenes Dilemma ingen mulighet for å oppnå et resultat som for begge er bedre enn likevektspunktet? Det er én mulighet som spillteorien ikke har tatt vare på, nemlig følgende: Hver av spillerne følger en norm som går ut på at en, når analysen av spillet viser at en befinner seg i et spill av typen Fangenes Dilemma, velger sin dominerte strategi istedenfor sin dominante, enten ubetinget eller under bestemte forutsetninger om den andre spillerens motiver, om verdiforskjellen mellom likevektspunkter og dets alternativer, e.l. Normen behøver ikke være formulert eksplisitt på forhånd. Det kan dreie seg om en holdning eller verdifølelse som vokser frem under analysen. Poenget er at det finner sted hva jeg vil kalle en dialektisk overskridelse, dvs. en overskridelse av den gitte spillstruktur som skyldes analysen av denne.
– Knut Midgaard (2001)
Knut Midgaard påpeker her en svært interessant mulighet som ofte oversees; Fangenes Dilemma fører til et individuelt optimalt men kollektivt suboptimalt utfall, men dersom begge parter er i stand til å se dette på forhånd, må vi fremdeles anta at de realiserer det suboptimale utfallet?
Se følgende linker for saker der dominante strategier (i Fangenes dilemma) diskuteres:
Et enkelt spillteoretisk eksempel for markedssjefen
En analyse av fangenes dilemma