Thomas Hobbes og rational choice

In some ways Hobbes’s conception of what rationality consists in is still disturbingly modern; but he could scarcely be further from espousing a rational choice model for explaining most of human performance. The psychological groundwork for his explanatory model, if it were so expressed, would not be some form of optimization for any entity which, however quirky its tastes, at least could be trusted to behave as these made most appropriate. Rather, it would have to be a model of irrational (or at any rate non-rational) compulsion, implemented through a pretty whimsical process of judgement (Dunn 2010)

Hobbes’ Leviathan kom i 2010 ut i en ny utgave utgitt av Yale University Press (Link til forleggers side om boken). Sitatet ovenfor er hentet fra et av essayene som er inkludert i denne utgaven – skrevet av John Dunne. Essayet er godt, om enn med et noe styltete språk, og Dunns forsøk på å undersøke i hvilken grad – og hvordan – Hobbes fortsatt er en sentral figur innen moderne politisk tenkning, er meget interessant. Jeg støtter Dunn i at Hobbes ikke bør ansees som en rational choice-tenker (selv om dette gjøres svært ofte), og jeg er også enig med Dunn i at Hobbes bør taes seriøst som en proto-liberaler:

Hobbes, viewed backwards through this long history, was the great proto-theorist of modern liberty: the ghostly ancestor of the world whose firm arrival and establishment Benjamin Constant celebrated so evocatively, and which now fondly views itself as the End of History (Dunn 2010)

Bertrand Russell om konger og prester

It might perhaps be admitted also that Cromwell had gone too far in cutting off the king’s head but, broadly speaking, anything done against kings was to be applauded – unless, indeed, it were done by priests, like Becket, in which case one sided with the king (Russell 2009).

Man kan tenke seg at Thomas Hobbes ville vært veldig uenig når det gjelder konger, og svært enig når det gjelder prester…

Hobbes, lover og gutten som falt fra treet

https://www.flickr.com/photos/_ilkin_/2819569421

Thomas Hobbes (1588-1679) er mest kjent som politisk filosof, men skrev i løpet av sitt lange liv (tidsalderen tatt i betraktning) om langt flere emner. Ett tema, som også fikk sin egen bok, er lovene. A Dialogue Between a Philosopher & a Student of the Common Laws of England (1971) ble gitt ut etter Hobbes’ død, og er langt mindre lest enn hans politiske verker. Det er allikevel anbefalt lesning, da lov og rett er en svært sentral del av poltisk teori – så også Hobbes’ filosofi.

Som Hobbes’ andre verker, er også dette tidvis svært fornøyelig lesning; dialogene er svært stimulerende og det er godt skrevet. Boken er skrevet i dialogform, der Hobbes uttrykker seg gjennom en diskusjon mellom en student av loven og en filosof. Et yndet mål for Hobbes er Sir Edward Coke (1552-1634), en svært innflytelsesrik jurist som har tolket loven på måter Hobbes svært ofte sier seg uenig i.

Her følger et kort utdrag fra diskusjonen om forskjellige typer drap:
Les videre Hobbes, lover og gutten som falt fra treet