Fukuyama om teorier om politisk endring

En sparsommelig teori om politisk endring – i tråd med økonomenes teorier om økonomisk vekst – er etter min mening rett og slett en umulighet. Faktorene som driver utviklingen av enhver politisk institusjon er mangfoldige, komplekse og avhenger ofte av tilfeldige eller betingede hendelser. Enhver kausalfaktor man bruker som forklaring for en gitt utvikling er igjen forårsaket av forutliggende forhold som strekker seg bakover i tid i en endeløs regresjon (Fukuyama 2011).

Popper – sentral vitenskapsteori på norsk

Den kritiske holdning, tradisjonen med fri diskusjon av teorier med det mål å oppdage deres svake punkter slik at de kan forbedres, dette er en rimelighetens of en fornuftens holdning. […]

Ikke desto mindre er det logiske argumentets rolle, den rolle vi gir deduktiv logisk tenkning, av avgjørende betydning for den kritiske tilnærmelsen til problemet – ikke fordi det logiske argumentet tillater oss å bevise våre teorier eller å avlede dem fra observasjonsutsagn, men fordi det bare ved rent deduktive resonnementer er mulig for oss å oppdage innholdet i våre teorier, og således å kritisere dem effektivt (Popper 2007).

I boken «Kritisk Tenkning» (2007) får man et utvalg av Poppers tekster oversatt til norsk. Popper er en meget sentral figur innen vitenskapsteorien, og denne samlingen – utvalgt og oversatt av Jan M. Døderlein – anbefales til alle som har et ønske om å vite mer om vitenskapsteori og en meget betydningsfull historisk personlighet.

Popper er sterkt imot induktiv metode som vitenskapelig fremgangsmåte – han er faktisk imot muligheten for ren induktiv metode overhodet – og hans demarkasjonsproblem (problemet med å definere/avgrense hva som er vitenskap) forteller oss at vi må utforme deduktive resonnementer som er etterprøvbare for å kunne hevde at vi bedriver vitenskapelig aktivitet. At et resonnement skal være etterprøvbart innebærer for Popper at våre teorier skal kunne falsifiseres. Dersom alt kan forklares med en gitt «teori» – han bruker bl.a. astrologi som eksempel – hevder Popper man driver med pseudovitenskap. Det skal sies at det ikke nødvendigvis er noe i veien med å drive med pseudovitenskap, men Popper viser tydelig at han foretrekker en vitenskapelig fremgangsmåte der dette er mulig.

At det kan eksistere en sannhet der ute benektes ikke, men at vi skulle kunne forstå når vi eventuelt fant denne sannheten benektes. Teorier kan ikke bekreftes/verifiseres, de kan kun falsifiseres. Når en teori har overlevd mange seriøse forsøk på å falsifisere den, kan vi snakke om en sterk teori, sier Popper. Dette er også alt vi kan oppnå: gode hypoteser som fungerer som grunnlaget for våre antagelser til de eventuelt blir gjendrevet.

Boken er utgitt av Pax forlag: Link til forlegger.

Spillteori – verktøy eller verdiladet teori?

https://www.flickr.com/photos/96dpi/466946465

Hva er egentlig spillteori – et verdinøytralt verktøy eller en verdiladet teori som sier noe om hvordan mennesker bør handle? Dersom man ser på de vidt forskjellige antagelsene om aktørers motivasjon og preferanser som kan legges til grunn i spillteoretisk analyse, synes det opplagt at spillteori i det minste ikke er bundet til ett snevert sett med verdier. Man kan godt hevde at spillteori legger rasjonell adferd til grunn, men dersom man anvender en komplisert modell av mennesket, kan selv adferd som av en del økonomer og rational choice-teoretikere ansees som irrasjonell, forklares som rasjonell.

Les videre Spillteori – verktøy eller verdiladet teori?