Adferdspsykologien, med Pavlov og Skinner i spissen, har bidratt med mye viktig kunnskap om menneskelig læring. Det er meget interessant å lese om Skinners eksperimenter, f.eks. med hans «Skinner-boks», der bl.a. duer blir opplært opp til å hakke på en «nøkkel» for så å få en belønning. Pavlov og Skinner har demonstrert hvordan subjekter kan lære seg å predikere, og forberede seg til, hendelser ut fra forutgående stimuli (classical conditioning) og hvordan man kan forme adferd ved å belønne eller straffe subjekter (instrumental eller operant conditioning). Et artig eksperiment viser hvordan Skinner frembragte det han kalte «overtroisk» adferd dersom subjektene ble utsatt for vilkårlig belønning/straff:
What happens when reinforcement is random and not contingent on any particular behavior? Skinner once left eight pigeons in their cages overnight with the food tray mechanism adjusted to present reinforcement at regular intervals, regardless of what responses the pigeons were making at the time. By morning, six of the pigeons were acting bizarrely. One repeatedly thrust its head into an upper corner of the cage, and two others were swinging their heads and bodies in rhytmic pendulum movements (Skinner, 1948).
– Ormrod (2009)
Dersom man ikke vet hva som frembragte en god opplevelse, er det forsåvidt fornuftig å fortsette med hva nå enn det var man gjorde forrige gang man fikk noe fint… Ormrod nevner bl.a. sportsutøveres merkelige ritualer, «heldige plagg» osv. som eksempler på slik adferd.