For noen dager siden skrev jeg en artikkel om Chicken-spillet om norske skog. I dag ble det kjent at partene har kommet til enighet og unngikk konflikt (som ville vært det verste utfallet).
Spillet om Norske Skog
Det skrives mye om Norske Skog for tiden, og mye av det som skjer kan forståes som et Chicken-spill mellom sikrede og usikrede kreditorer. Les videre Spillet om Norske Skog
Den åttesidige veien til troverdige bindinger
For at en binding (en strategisk handling som i realiteten fratar deg selv en viss handlefrihet) skal være effektiv, må den være troverdig. Dixit og Nalebuff (1991) legger frem 8 muligheter for å skape troverdighet:
- Skap, og bruk, et rykte for troverdighet
- Skriv kontrakter
- Kutt kommunikasjonslinjer
- Brenn broer bak deg
- Overlat utfall til tilfeldighetene
- Ta små steg
- Skap troverdighet gjennom samarbeid
- Bruk forhandlingsagenter
Iran forsøker å true USA ut av Persiabukta
Bakgrunn: USAs hangarskip USS John C. Stennis er for øyeblikket på vift – borte fra sin base i Persiabukta. Iran gjennomfører nå, som de fleste nok har fått med seg, en militærøvelse i nevnte bukt, hvor de skyter raketter og tøffer seg. At stater har militærøvelser for å vise hvor store og sterke de er er ingen nyhetssak, men følgende uttalelse fra Irans militærsjef Ataollah Salehi gjør situasjonen langt mer interessant: Les videre Iran forsøker å true USA ut av Persiabukta
Schelling om bindinger i internasjonale forhandlinger
Når nasjonale representanter deltar i internasjonale forhandlinger, vel vitende om at det er mange forskjellige alternative utfall der resultatet avhenger av kjøpslåing, ser det ofte ut til at de etablerer en forhandlingsposisjon ved offentlige uttalelser – uttalelser som ytres med det formål å opphisse den hjemlige opinion slik at ingen innrømmelser tillates. Hvis man klarer å dyrke en bindende hjemlig opinion, og klarer å tydeliggjøre dette for motparter i forhandlingene, kan man sannsynliggjøre at ens utgangsposisjon også er ens «endelige» posisjon (Schelling 1980).
Valg 2009 og bindinger
Valgkampen er snart over, og et tema som har fått stor oppmerksomhet er Siv Jensens garanti om at FrP ikke vil støtte en borgerlig regjering der FrP ikke deltar. I spillteoretisk sammenheng er dette er svært godt eksempel på en binding. Denne bindingen er som vi vet forankret i en garanti Siv Jensen underskrev under en P4-sending, og vi må anta at bindingen har en viss kraft, selv om det ikke er en juridisk binding.
Hvilke implikasjoner har så denne bindingen? Vel, Høyre, KrF og Venstre må nå ta inn over seg at en regjering bestående av kun disse partiene vil møte «sanksjoner» fra FrP. Dersom FrP ikke hadde bundet seg kunne partiene tenkes å anta at de kunne overse FrP i håp om at partiet allikevel ville støtte regjeringen når alternativet eventuelt er en rød eller rød-grønn regjering.