Økonomene som kunne ha to tanker i hodet samtidig

Trym Riksen, som i Nettavisen blogger om økonomi, skriver den 15.10 at Richard Thalers nobelpris er «nok et eksempel på doublethink», fra Nobel-instituttet (lenke til Riksens innlegg – lenke til sak om Thalers Nobelpris). Problemet, slik Riksen ser det, er at Nobel-prisen over tid har gått til økonomer med «diametralt motsatte teorier om hvordan verden henger sammen». Det er usikkert om det tradisjonelle økonomifaget og de grenene som tar inn innsikt fra psykologi og andre fagfelt, virkelig representerer syn som ikke kan kombineres. Jeg vil hevde at det noen ganger kan være en styrke, ikke en svakhet, å kunne ha to tanker i hodet samtidig.  Les videre Økonomene som kunne ha to tanker i hodet samtidig

Sitat: Hjerneforskning, belønning og straff

 

Hypotalamusen er også involvert i vår opplevelse av behag og ubehag. Dette faktum ble oppdaget ganske så tilfeldig. I 1953 gjennomførte psykologen James Olds et eksperiment for å undersøke effekten av elektrisk stimulering av en rottes reticulumsformasjon i mellomhjernen. En av elektrodene bommet på målet og ble ved en feiltagelse implantert i hypothalamusen. Olds merket at når denne rotten ble stimulert, gjentok den det den akkurat hadde gjort, som om den hadde blitt belønnet for denne adferden. Olds implanterte deretter elektroder i hypothalamusen i andre dyr og utsatte dem for varierte læringssituasjoner. Han fant da ut at også disse dyrene lærte og utførte handlinger for å motta det som åpenbart var en elektrisk belønning. Noen av rottene tråkket på en pedal opp til 5.000 ganger i løpet av en time for å motta denne elektriske belønningen, helt til de falt sammen av utmattelse (Passer & Smith 2004).

Gruppebeslutninger – Janis om ‘gruppetenkning’

 

I studier av sosiale foreninger og andre små grupper, har man ofte observert tilpasningspress. Når en medlem sier noe som synes å være i konflikt med gruppens normer, øker de andre medlemmene i gruppen kommunikasjonen med avvikeren drastisk. Forsøk på å påvirke avvikeren til å revurdere, eller tone ned, sine opponerende idéer fortsetter så lenge de fleste medlemmene i gruppen har håp om at det er mulig å overtale ham til å ombestemme seg. Dersom de ikke klarer dette etter gjentatte forsøk, senkes kommunikasjonen med avvikeren markant. Medlemmene begynner å ekskludere han – ofte subtilt i starten, men senere mer åpenlyst – for å gjenopprette enheten i gruppen. […] På samme måte som medlemmene isolerer seg fra utenforstående kritikere som truer med å forstyrre gruppens enighet og fellesskapsfølelse, iverksetter de tiltak – ofte uten å være klar over det – for å motvirke den forstyrrende innflytelsen fra interne kritikere som angriper gruppens normer (Janis 1982).


Irving L. Janis’ teori om gruppetenkning (group think) gjengis i de aller fleste bøker om organisasjoner og grupper. I statsvitenskap brukes den for eksempel i alt fra analysen av utenrikspolitikk til hvordan man skal gjennomføre gruppeintervjuer.

Teorien gir et innblikk i hvordan grupper lett kan havne i en situasjon der rasjonell og åpen overveining av alle mulig strategier og løsninger blir svært vanskelig. Janis peker spesielt på følgende momenter som kan oppstå i gruppen/gruppens medlemmer:

  1. En følelse av usårbarhet
  2. En ubegrunnet tro på gruppens iboende moral
  3. Kollektiv rasjonalisering for å svekke kritikk og motargumenter
  4. Stereotypiske syn på motstandere som onde, svake, dumme osv.
  5. Intern sensur av avvik fra den oppfattede konsenus i gruppen
  6. En delt illusjon om enstemmighet
  7. Direkte press på medlemmer som ytrer sterke argumenter mot gruppens stereotyper, illusjoner eller forpliktelser
  8. Fremveksten av selvutnevnte «tankevoktere» (mindguards) som skjermer gruppen fra argumenter og fakta som kan ødelegge gruppens tro på egen effektivitet og moral

Det er viktig å peke på at Janis ikke sier at alle grupper nødvendigvis påvirkes av dette i svært stor grad, men at det ofte er tilfelle, og at det er avgjørende å være klar over dene tendensen slik at den kan forhindres eller gjenkjennes og motarbeides.

Gruppetenkning peker å en svekkelse av mental effektivitet, virkelighetstesting og moralske vurdering som stammer fra internt press i gruppen (Janis 1982).

Menneskets begrensede rasjonalitet – og de som forsker på det

Mange forskjellige fagfelt benytter seg av spillteori – eller forsker på temaer som er interessante for spillteoretikere. I senere tid har spesielt to fagfelt utmerket seg som sentrale innen utviklingen av innsikt om aktørers motivasjon: adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi.

Rasjonalitet er et sentralt begrep innen spillteori, da vi i all hovedsak forutsetter at aktører er stratgiske og rasjonelle. Ethvert fagfelt som fremskaffer innsikt om menneskers kognitive egenskaper, menneskers motivasjon osv. er derfor av stor interesse for spillteoretikere. Grunnen til dette er at mennesker har begrenset rasjonalitet. Les videre Menneskets begrensede rasjonalitet – og de som forsker på det