Mange forskjellige fagfelt benytter seg av spillteori – eller forsker på temaer som er interessante for spillteoretikere. I senere tid har spesielt to fagfelt utmerket seg som sentrale innen utviklingen av innsikt om aktørers motivasjon: adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi.
Rasjonalitet er et sentralt begrep innen spillteori, da vi i all hovedsak forutsetter at aktører er stratgiske og rasjonelle. Ethvert fagfelt som fremskaffer innsikt om menneskers kognitive egenskaper, menneskers motivasjon osv. er derfor av stor interesse for spillteoretikere. Grunnen til dette er at mennesker har begrenset rasjonalitet.
Mennesker har for det første begrensede oppfattelses- og kalkulasjonsevner, noe som gjør det problematisk å anta at mennesker er perfekte rasjonalitetsmaskiner. Et annet problem man ofte møter innen økonomisk teori er antagelser om at aktører maksimerer profitt, lønn, forbruk e.l. Denne typen antagelser er ofte svært nyttige, men som realistiske og utfyllende beskrivelser av menneskets motivasjon kan de hevdes å ha klare mangler. Problemet med denne typen antagelser er jo at personer som ikke maksimerer en viss variabel kan ansees som irrasjonelle, selv om deres motiver og preferanser tilsier nettopp de handlingene de foretok. Hovedpoenget i denne sammenheng er at mennesker til stadighet viser seg å være «irrasjonelle» ut fra de idealene mange forskere har om rasjonalitet. Det er med andre ord svært viktig å forstå kildene til irrasjonell adferd, eller evt. reformulere våre rasjonalitetskrav slik at de stemmer overens med menneskets natur og menneskelig motivasjon.
Denne gruppen med psykologer og økonomer, som begynte å kalle seg adferdsøkonomer, hevdet at forskningsfunn og idéer fra psykologi kunne forbedre modellen for menneskelig adferd som ble arvet fra neoklassisk økonomi. I en nyttig definisjon heter det at adferdsøkonomi fremstiller modeller av menneskets begrensede rasjonelle kalkuleringsevne, viljestyrke og egeninteresse, og søker å formalisere disse begrensningene samt å utforske de empiriske implikasjonen ved hjelp av matematisk teori, eksperimentelle data og analyse av feltobservasjoner (Glimcher et al. 2009)
Kahneman og Tversky er to av de mest kjente adferdsøkonomene, og utviklet det som kalles prospektteori. Hovedpoenget i denne teorien er at mennesker ikke alltid velger ut fra «forventet nytte», men at faktorer som risiko og fare for tap er meget viktig. Dersom aktører får muligheten til å velge mellom alternativ (50kr) og (50% sjanse for 0kr og 50% sjanse for 100kr), tilsier denne teorien at de aller fleste velger alternativ , selv om den forventede nytten (EU – Expected utility) er lik. ( og .)
Det å vinne 0 kroner i et lotteri vurderes også meget forskjellig ut fra hvilke andre gevinster som er i spill. Dersom man kan «vinne» -100, -50 eller 0 vil aktører være glad for å få null, dersom alternativene er 0, 50 og 100 vil de naturlig nok ikke bli like fornøyde. Dette kalles ramme-effekter (framing effects); våre vurdering av av et utfall preges – noen ganger meget sterkt – av hvordan det fremstilles. Det kan høres selvsagt ut, men slike effekter blir ikke ivaretatt innen neoklassisk økonomi, noe som gjør adferdsøkonomi meget nyttig.
Eksperimentell økonomi er på mange måter «arbeidshesten» i denne sammenheng. Forskere innen denne retningen jobber ut fra det prinsippet at økonomiske prinsipper bør være universelt gyldige. Man kan derfor teste teorier fra f.eks. adferdsøkonomi i laboratorie-eksperimenter; dersom teoriene ikke kan bekreftes der sår dette tvil om teorienes holdbarhet (Glimcher et al. 2009).
Adferdsøkonien er basert på antagelse at det å inkludere psykologiske prinsipper vil forbedre økonomisk analyse, mens eksperimentell økonomi antar at det å inkludere psykologiske metoder (strengt kontrollerte eksperimenter) vil forbedre mulighetene til å teste økonomiske teorier (Glimcher et al. 2009).
Se denne tidligere artikkelen for mer informasjon om adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi: En adferdsøkonom om eksperimentell økonomi.
Foto: http://www.flickr.com/photos/zen/531566394 og Wikipedia.
2 kommentarer om “Menneskets begrensede rasjonalitet – og de som forsker på det”