En fryktelig ulykke og et høyst reelt fangenes dilemma

Postet på av admin

Olav Hovda (12) ble påkjørt og drept. I flere dager har vi alle lurt på hvem som sto bak. De fleste antar nok at det var en eller annen form for uhell, men det er naturligvis svært lite akseptert å ikke melde seg når man forstår hva man har gjort.

«Vi har funnet bilen!», sier politiet, og mange tenkte nok at dette var ensbetydende med at saken nå var løst. Så vel er det dog ikke, med mindre politiet har flere bevis enn det de enn så lenge har vist. Problemet er at det er to potensielle sjåfører, og enn så lenge ser det ut til at politiet ikke vet hvem som kjørte. De to som nå er arrestert står muligens overfor et klart og tydelig tilfelle av fangenes dilemma. Les videre En fryktelig ulykke og et høyst reelt fangenes dilemma

Sitat: Hjerneforskning, belønning og straff

Postet på av admin

 

Hypotalamusen er også involvert i vår opplevelse av behag og ubehag. Dette faktum ble oppdaget ganske så tilfeldig. I 1953 gjennomførte psykologen James Olds et eksperiment for å undersøke effekten av elektrisk stimulering av en rottes reticulumsformasjon i mellomhjernen. En av elektrodene bommet på målet og ble ved en feiltagelse implantert i hypothalamusen. Olds merket at når denne rotten ble stimulert, gjentok den det den akkurat hadde gjort, som om den hadde blitt belønnet for denne adferden. Olds implanterte deretter elektroder i hypothalamusen i andre dyr og utsatte dem for varierte læringssituasjoner. Han fant da ut at også disse dyrene lærte og utførte handlinger for å motta det som åpenbart var en elektrisk belønning. Noen av rottene tråkket på en pedal opp til 5.000 ganger i løpet av en time for å motta denne elektriske belønningen, helt til de falt sammen av utmattelse (Passer & Smith 2004).

Perception – ny serie om en professor i nevrovitenskap

Postet på av admin

Nevrovitenskap (Neuroscience på Wikipedia)? Er ikke det litt på siden for spillteoretikere? Nei, ikke om man er interessert i hva som produserer og påvirker aktørers adferd/beslutninger (noe som bør være av en viss interesse).

Nevrovitenskap er tett forbundet med samfunnsvitenskap og adferdsvorskning gjennom feltet nevroøkonomi. Nedenfor kan dere se en trailer for serien, som handler om en schizofren professor i nevrovitenskap. Om serien er bra eller ei gjenstår å se, men dersom det er flere der ute som meg, vil det i alle fall være morsomt å se at populærkulturen er fascinert av spennende forskning! Etter å ha sett den første episoden kan det synes som om formatet på serien ligner noe på Numb3rs, der matematikk – og tidvis spillteori – var det gjennomgående temaet. (Den schizofrene professoren drar selvsagt også tankene mot John Nash, som vi så i filmen A Beatiful Mind.)

Billettpriser og mikroøkonomi

Postet på av admin

«Publikumsskandale!», skriker dagens svenske aviser (og de fleste andre hockeyinteresserte). «Jeg trodde vi skulle komme hjem til en hockeyfest…», sier sveriges stjerner, som skuffet innser at Sveriges åpningskamp i VM spilles for et halvfullt Globen.

Det som skulle være en hockeyfest i en av ishockeyens virkelig store nasjoner har altså blitt en diskusjon om skyhøye billettpriser og «hockeypamper» som ikke forstår folket som skulle komme på kamp. Hvordan kunne dette skje, og hvordan er prosessen når man fastsetter billettpriser? Dette er mikroøkonomiens område, og vi skal nå se meget raskt og overfladisk på hvordan arrangørene kan ha havnet i denne situasjonen.
Les videre Billettpriser og mikroøkonomi

Hvordan forfremme til partner?

Postet på av admin

Et prestisjetungt konsulentfirma har en ordning der juniormedarbeidere jobber en periode i firmaet, og ved endt periode blir de enten forfremmet til partner eller bedt om å forlate firmaet. Blir man bedt om å forlate firmaet er dette åpenbart et signal om at man ikke ansees som god nok for det beste firmaet, og man er da nødt til å finne seg jobb i et mindre prestisjetungt firma.

Les videre Hvordan forfremme til partner?

Den åttesidige veien til troverdige bindinger

Postet på av admin

For at en binding (en strategisk handling som i realiteten fratar deg selv en viss handlefrihet) skal være effektiv, må den være troverdig. Dixit og Nalebuff (1991) legger frem 8 muligheter for å skape troverdighet:

  1. Skap, og bruk, et rykte for troverdighet
  2. Skriv kontrakter
  3. Kutt kommunikasjonslinjer
  4. Brenn broer bak deg
  5. Overlat utfall til tilfeldighetene
  6. Ta små steg
  7. Skap troverdighet gjennom samarbeid
  8. Bruk forhandlingsagenter

Les videre Den åttesidige veien til troverdige bindinger

Hvordan få kontroll over et selskap (uten å betale markedspris)?

Postet på av admin

Våre forutsetninger: Aktør A ønsker å få kontroll over – eller kjøpe hele – selskap Q. Aksjeprisen til selskap Q er ca. 100 kroner, men vi antar nå at aktør A må legge inn et åpent tilbud på et ubegrenset antall aksjer i selskapet for å få kontroll. Dersom en aksjonær får kontroll over 50% av aksjene har han rett til å gjøre selskapet privat og kjøpe de resterende aksjene til en «rettferdig markedspris».

Aktør A velger å sende ut et todelt tilbud, der han tilbyr 105 kroner for de første 50% av aksjene, og 90 kroner for de resterende.

Dersom eierne av 50% av aksjene slår til på tilbudet får disse 105 kroner for hver aksje. Aktør A kan så kjøpe ut de resterende for den laveste prisen i tilbudet (vi antar her at 90 kroner godkjennes som «rettferdig markedspris»). Dersom mindre enn 50% slår til får disse fortsatt 105 kroner for sine aksjer. Les videre Hvordan få kontroll over et selskap (uten å betale markedspris)?

Iran forsøker å true USA ut av Persiabukta

Postet på av admin

Bakgrunn: USAs hangarskip USS John C. Stennis er for øyeblikket på vift – borte fra sin base i Persiabukta. Iran gjennomfører nå, som de fleste nok har fått med seg, en militærøvelse i nevnte bukt, hvor de skyter raketter og tøffer seg. At stater har militærøvelser for å vise hvor store og sterke de er er ingen nyhetssak, men følgende uttalelse fra Irans militærsjef Ataollah Salehi gjør situasjonen langt mer interessant: Les videre Iran forsøker å true USA ut av Persiabukta

Er du i aksjemarkedet? Ikke sjekk kursen for ofte!

Postet på av admin

Er du en av mange nordmenn som har penger i aksjer? Adferdsøkonomien har i så fall et råd til deg:

Kombinasjonen av tapsaversjon og isolert vurdering av situasjoner [narrow framing] er en kostbar forbannelse. Individuelle investorer kan unngå denne forbannelsen, og få de emosjonelle fordelene ved å se situasjoner i sammenheng, ved å sjekke aksjekursen og deres tap eller gevinst med en lavere frekvens (Kahneman 2011).

Les videre Er du i aksjemarkedet? Ikke sjekk kursen for ofte!

Eksperter eller algoritmer?

Postet på av admin

Hvorfor er eksperter underlegne algoritmer? [Mangfoldige studier har vist at enkle algoritmer er bedre til å predikere enn eksperter.] En grunn, som Meehl tror er rett, er at eksperter forsøker å være finurlige, tenke utenfor boksen og tar høyde for kompliserte kombinasjoner av trekk når de gjør sine prediksjoner. Kompleksitet kan virke nå og da, men det er en større sjanse for at det reduserer validiteten enn for at det øker den. … De [ekspertene] føler at de kan overkjøre formelen fordi de har mer informasjon om tilfellet de vurderer, men som oftest tar de feil (Kahneman 2011)