Popper – sentral vitenskapsteori på norsk

Den kritiske holdning, tradisjonen med fri diskusjon av teorier med det mål å oppdage deres svake punkter slik at de kan forbedres, dette er en rimelighetens of en fornuftens holdning. […]

Ikke desto mindre er det logiske argumentets rolle, den rolle vi gir deduktiv logisk tenkning, av avgjørende betydning for den kritiske tilnærmelsen til problemet – ikke fordi det logiske argumentet tillater oss å bevise våre teorier eller å avlede dem fra observasjonsutsagn, men fordi det bare ved rent deduktive resonnementer er mulig for oss å oppdage innholdet i våre teorier, og således å kritisere dem effektivt (Popper 2007).

I boken «Kritisk Tenkning» (2007) får man et utvalg av Poppers tekster oversatt til norsk. Popper er en meget sentral figur innen vitenskapsteorien, og denne samlingen – utvalgt og oversatt av Jan M. Døderlein – anbefales til alle som har et ønske om å vite mer om vitenskapsteori og en meget betydningsfull historisk personlighet.

Popper er sterkt imot induktiv metode som vitenskapelig fremgangsmåte – han er faktisk imot muligheten for ren induktiv metode overhodet – og hans demarkasjonsproblem (problemet med å definere/avgrense hva som er vitenskap) forteller oss at vi må utforme deduktive resonnementer som er etterprøvbare for å kunne hevde at vi bedriver vitenskapelig aktivitet. At et resonnement skal være etterprøvbart innebærer for Popper at våre teorier skal kunne falsifiseres. Dersom alt kan forklares med en gitt «teori» – han bruker bl.a. astrologi som eksempel – hevder Popper man driver med pseudovitenskap. Det skal sies at det ikke nødvendigvis er noe i veien med å drive med pseudovitenskap, men Popper viser tydelig at han foretrekker en vitenskapelig fremgangsmåte der dette er mulig.

At det kan eksistere en sannhet der ute benektes ikke, men at vi skulle kunne forstå når vi eventuelt fant denne sannheten benektes. Teorier kan ikke bekreftes/verifiseres, de kan kun falsifiseres. Når en teori har overlevd mange seriøse forsøk på å falsifisere den, kan vi snakke om en sterk teori, sier Popper. Dette er også alt vi kan oppnå: gode hypoteser som fungerer som grunnlaget for våre antagelser til de eventuelt blir gjendrevet.

Boken er utgitt av Pax forlag: Link til forlegger.

Spillteori i en innføringsbok om internasjonal politikk

Et av de fagfeltene der spillteori anvendes er Internasjonal politikk, et emne som ofte ligger under Statsvitenskap i norsk sammenheng. Jeg har her sett på John Baylis, Steve Smith og Patricia Owens’ The Globalization of World Politics: An introduction to international relations (2011). Under omtalen av teoriretningen neoliberalisme (eller «liberal institusjonalisme» om man vil), omtales spillteori på følgende måte:
Les videre Spillteori i en innføringsbok om internasjonal politikk

Helvete for de som fornekter Hume

Bertrand Russell har skrevet svært mange korte historier, og i en av dem formidler han et mareritt der drømmeren ser for seg et ganske så interessant helvete. Spesielt morsom er forklaringen av hvordan anti-Humeianere – tilhengere av induktiv metode – har det i dette helvetet:

Det finnes et spesielt smertefullt kammer, utelukkende bebodd av filosofer som har fornektet Hume. Disse filosofene – selv om de er i helvete – har ikke tilegnet seg visdom. De drives fremdeles av sin dyriske tilbøyelighet til induksjon. Men hver gang de har foretatt en induktiv slutning, falsifiseres den i det neste øyeblikk. Dette skjer dog kun i de første hundre årene av deres evige forbannelse. Etter det lærer de seg å forvente at en induktiv slutning vil falsifiseres, og dermed falsifiseres de ikke igjen før nok et århundre med logisk skjærsild har endret deres forventninger. For resten av evigheten fortsetter denne evinnelige overraskelsen – hver gang på et nytt og høyere logisk nivå (Russell 2009).

Menneskets begrensede rasjonalitet – og de som forsker på det

Mange forskjellige fagfelt benytter seg av spillteori – eller forsker på temaer som er interessante for spillteoretikere. I senere tid har spesielt to fagfelt utmerket seg som sentrale innen utviklingen av innsikt om aktørers motivasjon: adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi.

Rasjonalitet er et sentralt begrep innen spillteori, da vi i all hovedsak forutsetter at aktører er stratgiske og rasjonelle. Ethvert fagfelt som fremskaffer innsikt om menneskers kognitive egenskaper, menneskers motivasjon osv. er derfor av stor interesse for spillteoretikere. Grunnen til dette er at mennesker har begrenset rasjonalitet. Les videre Menneskets begrensede rasjonalitet – og de som forsker på det

Bertrand Russell om konger og prester

It might perhaps be admitted also that Cromwell had gone too far in cutting off the king’s head but, broadly speaking, anything done against kings was to be applauded – unless, indeed, it were done by priests, like Becket, in which case one sided with the king (Russell 2009).

Man kan tenke seg at Thomas Hobbes ville vært veldig uenig når det gjelder konger, og svært enig når det gjelder prester…

Hobbes, lover og gutten som falt fra treet

https://www.flickr.com/photos/_ilkin_/2819569421

Thomas Hobbes (1588-1679) er mest kjent som politisk filosof, men skrev i løpet av sitt lange liv (tidsalderen tatt i betraktning) om langt flere emner. Ett tema, som også fikk sin egen bok, er lovene. A Dialogue Between a Philosopher & a Student of the Common Laws of England (1971) ble gitt ut etter Hobbes’ død, og er langt mindre lest enn hans politiske verker. Det er allikevel anbefalt lesning, da lov og rett er en svært sentral del av poltisk teori – så også Hobbes’ filosofi.

Som Hobbes’ andre verker, er også dette tidvis svært fornøyelig lesning; dialogene er svært stimulerende og det er godt skrevet. Boken er skrevet i dialogform, der Hobbes uttrykker seg gjennom en diskusjon mellom en student av loven og en filosof. Et yndet mål for Hobbes er Sir Edward Coke (1552-1634), en svært innflytelsesrik jurist som har tolket loven på måter Hobbes svært ofte sier seg uenig i.

Her følger et kort utdrag fra diskusjonen om forskjellige typer drap:
Les videre Hobbes, lover og gutten som falt fra treet

Prediksjoner og fortjeneste i moralsk forstand

https://www.flickr.com/photos/a03575/3632344397

I sin bok om de mange forskjellige begrunnelsene for verferdsstaten, diskuterer Robert Goodin (1988) temaet fortjeneste – det å fortjene noe. Grunnen til at dette kommer opp er at tilhengere av markedet ofte kritiserer velferdsstaten på følgende grunnlag: i markedet (dersom velfungerende) får man sjelden noe for ingenting. Man må gjøre noe for å tilegne seg det man ønsker/får. Når man så har gjort noe, fortjener man det man har fått.

Med en slik forståelse av fortjeneste er det opplagt en god grunn til å betvile det moralske grunnlaget for velferdsstaten. Ved omfordeling tar man det noen har fortjent, og gir det til noen som ikke har fortjent det. Ofte er det ikke engang mangel på handling som gjør at noen har mindre enn andre; man kan ofte hevde at de som er i vanskelige situasjoner er det på grunn av bevisst uklok adferd.

Les videre Prediksjoner og fortjeneste i moralsk forstand

Et moralsk perpektiv på spill

http://www.flickr.com/photos/arnolouise/385318134

Mye spillteori og økonomisk teori anser agenter som «rovdyr» som kun spiller for egen fordel. Det er imidlertid god grunn til å vurdere når slik adferd ikke er passende – eller moralsk forsvarlig. Robert E. Goodin (1988) omtaler fire prinsipper som er interessante i denne sammenheng:

First, it is thought wrong to play for advantage against other players who have renounced playing for advantage themselves. – Goodin 1988

Det er opplagt ansett som lite prisverdig å utelukkende søke egen vinning i samhandling med f.eks. venner eller sine kjære. I slike forhold har man tillit til hverandre, og forventer at motparten ikke vil utnytte en selv. Svært mye litteratur, spesielt innen eksperimentell økonomi og forskning på grunnlaget for samarbeid, diskuterer nettopp tillit som en grunnleggende forutsetning for å f.eks. unngå problemer i sosiale dilemmaer (f.eks. fangenes dilemma-situasjoner).

Les videre Et moralsk perpektiv på spill

Hva er poenget med økonomi?

Som en oppfølging til forrige sak om hvem som kan jobbe med økonomi, vil jeg dele en link til en god forelesning. Forelesningen «What’s the point of economics?» ble holdt ved Cambridge University, og er tilgjengelig for alle via iTunes U (som forøvrig er en fabelaktig ressurs for alle som er interessert i å lære).

Link til forelesningen «What’s the point of economics?»