Akademiker og glad i søtsaker? «Naturlig», sier forskning!

Postet på av admin

 

Den mest overraskende oppdagelsen Baumeister og hans gruppe gjorde, var, som han sier det, at idéen om mental energi er mer enn en simpel metafor. Nervesystemet bruker mer glukose enn de fleste andre delene av kroppen, og krevende mental aktivitet ser ut til å være kostbart i valutaen glukose. Når du er opptatt med vanskelig kognitivt fornuftsarbeid, eller holder på med en oppgave som krever selvkontroll, synker blodsukkeret ditt. Effekten er tilsvarende den en ser hos en idrettsmann som tømmer glukose-lagrene i musklene i løpet av en sprint. Den djerve implikasjonen av denne idéen er at effektene av ego-tømming [fenomenet der personer som er utsatt for hard kognitiv belastning viser svekket viljestyrke i ettertid] kan motarbeides ved å innta glukose. Baumeister og hans kollegaer har bekreftet denne hypotesen ved flere eksperimenter (Kahneman 2011).

Fristelser under kognitiv belastning

Postet på av admin

 

Flere psykologiske studier har vist at mennesker som utfordres av en kognitivt krevende oppgave, samtidig som de utsettes for en fristelse, oftere faller for fristelsen. Se for deg at du blir bedt om å huske syv siffer i ett eller to minutter. Du blir fortalt at dette er din førsteprioritet. Mens din oppmerksomhet er fokusert på sifrene blir du tilbudt å velge mellom to desserter: en syndig sjokoladekake og en dydig fruktsalat. Funnene fra disse studiene antyder at det er større sannsynlighet for at du velger sjokoladekaken når ditt sin er tynget av siffer. System 1 [det systemet som tar seg av all «automatisk tenkning» – intuisjon osv.] har sterkere innflytelse når System 2 [den delen av hjernen som kobles inn når vi må gjøre en bevisst innsats for å løse kognitive utfordringer] er opptatt – og System 1 er en godtegris (Kahneman 2011).

Kahneman har nylig gitt ut boken «Thinking, fast and slow» (2011), og denne boken vil bli viet en del oppmerksomhet på spillteori.no i tiden fremover.

Russells råd om akademisk språkbruk

Postet på av admin

Dette leder meg til et forslag til de av mine lesere som er professorer. Jeg får lov til å bruke dagligdags engelsk fordi alle vet at jeg kunne brukt matematisk logikk dersom jeg ønsket det. Ta for eksempel utsagnet: «Noen mennesker gifter seg med deres avdøde kones søster». Jeg kan uttrykke dette med et språk som først blir forståelig etter flere år med studier, og dette gir meg frihet. Jeg anbefaler unge professorer å skrive sitt første verk med en språkbruk som kun gjør verket forståelig for de få innvidde. Når det er overstått, kan de senere si det de måtte ha å si med et språk «forståelig for folket» (Russell 2009).

Spillteori på «Siffer» (NRK nett-TV)

Postet på av admin

Programmet Siffer sendte 9. oktober en episode tilegnet spillteori. Programmet gir en kort innføring i noen kjente spillteoretiske situasjoner, men mest interessant er kanksje intervjuet de har fått med John Nash – mannen bak bl.a. Nash-likevekten.

Se episoden her (tilgjengelig i 30 dager fra sendedag):

Programmet er ikke lenger tilgjengelig på NRKs nettsider

Saker om fangenes dilemma: http://www.spillteori.no/tag/fangenes-dilemma/

Mer om sten, saks og papir: http://www.spillteori.no/tag/sten-saks-papir

Om bindinger: http://www.spillteori.no/tag/bindinger

Virkelighetsfluktens riddere

Postet på av admin

For ca. 400 år siden ble det utgitt en bok om en mann som leste mye. For mye, hevdes det. Han leste om omvandrende riddere og en tid der ridderlighet var sentralt. Han leste, og han drømte seg tilbake. Han leste, og drømte, så mye at skillet mellom det han leste og det han levde ble visket ut.

«Og dermed […] ble den merkeligste tanke en gal mann noen gang har tenkt unnfanget. Han så det som ønskelig og nødvendig, både for å øke sin ære og for fellesskapets beste, å bli en omvandrende ridder […]»

Les videre Virkelighetsfluktens riddere

Anonym debatt – utelukkende negativt?

Postet på av admin

I kjølvannet av 22. juli ser vi at de største avisene har endret sine kommentar-systemer. Anonyme kommentarer er ikke lenger mulig (i teorien, det finnes selvsagt omveier), og VG Nett har f.eks. koblet kommentering mot Facebook, slik at man må logge inn med (presumptivt) ekte navn for å legge inn kommentarer.

Hovedårsaken til denne endringen er åpenbar: meninger som ligner de Anders Behring Breivik støtter har svært ofte blitt fremmet anonymt i disse kommentarfeltene. (Det er her verdt å nevne at Breivik selv ofte kommenterte med noe tilnærmet sitt reelle navn. Vi vet selvsagt ikke om han kommenterte anonymt i tillegg.) Les videre Anonym debatt – utelukkende negativt?

Rational choice forklart med én setning

Postet på av admin

 

Dersom en teoretiker kjenner en beslutningstagers mål, kan han forutsi hvilken handlinger som vil bli utført for å oppnå disse målene på følgende måte: (1) han kalkulerer seg frem til den fornuftigste fremgangsmåten for beslutningstageren å oppnå sine mål, og (2) han antar at denne fremgangsmåten vil bli valgt, siden beslutningstageren er rasjonell (Downs 1957).

Mysteriet om den nesten tomme kaffetrakteren

Postet på av admin

Nå har jeg ikke jobbet overalt, men jeg har jobbet en del steder, og mine erfaringer så langt har fått meg til å forvente at kaffetrakteren svært ofte er nesten, eller helt, tom. Hva kommer dette av?

Først må jeg etablere noen grunnleggende forutsetninger for behandlingen av dette spørsmålet.
Forutsetning 1: Det finnes en norm som tilsier at når man tømmer kaffetrakteren, setter man på en ny kanne. (Dette tar ca. ett minutt, og innebærer å helle noe vann i trakteren og noen skjeer med pulver i et nytt filter som plasseres i trakteren – forholdsvis enkel og lite tidkrevende affære!)
Forutsetning 2: Jeg omtaler her naturlig nok arbeidsplasser/steder der kaffetrakteren håndteres av de som selv bruker den – ikke kantiner med ansatte o.l. Les videre Mysteriet om den nesten tomme kaffetrakteren

Konspirasjonsteorier

Postet på av admin

Jeg har nå lest (og noe skumlest) igjennom Breiviks manifest, og vil snart skrive mer om det. I mellomtiden fant jeg et viktig poeng hos Morten Tønnesen, angående konspirasjonsteorier i denne sammenheng:

Det viktigste stikkordet for problemet med den politiske ukulturen på nett er konspirasjonsteorier. Det er ikke bare i innvandringsdebatten slike har fått florere, særlig etter 11. september 2001. De brer også om seg i psykiatriske støttegrupper (delvis med link til konspirasjonsteorier knyttet til New World Order), og de er standhaftige i rovdyrdebatten etter en generasjon i sirkulasjon. Konspirasjonsteorienes vekst og omfang de siste årene er kanskje det aller mest bekymringsverdige utviklingstrekket ved vår samtid. For i møte med debattanter som har latt seg sjarmere av konspirasjonsteorienes innbydende kompletthet, og kapasitet til tilsynelatende å forklare, har motargumenter ingen plass, og saklig informasjon ingen verdi. Rasjonaliteten står i fare. Og ikke bare rasjonaliteten: Naturlig empati også. Når verden deles inn i gode og onde, og alle plasseres i ytterliggående kategorier, vil motparten alltid tillegges dulgte motiver. […]

Grunnen til at konspirasjonsteorier har fått en renessanse i internett-æraen er med stor sannsynlighet at et globalt internettsamfunn åpner for subkulturer av ethvert slag (små lommer i den globale veven), som i mer eller mindre lukkede fora gir deltakerne opplevelsen av bekreftelse fra de andre, likesinnede. Enhver påstand blir potensielt selvbekreftende, bare mange nok meningsytrere gjentar den.

Hentet fra TERRORENS RETORIKK: Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de siste dagers hendelser.

Å fortie eller formidle terroristens budskap?

Postet på av admin

[img_assist|nid=113|title=|desc=|link=none|align=right|width=300|height=231]To grufulle handlinger er begått, og det har vist seg at handlingene hadde et klart formål. Anders Behring Breivik ønsket å skape oppmerksomhet rundt et manifest han hadde publisert. Manifestet er stort, og det forklarer både hvorfor slike forferdelige handlinger (i Breiviks øyne) er nødvendige, og hvordan man skal kunne gjennomføre dem.

Spørsmålet alle nå stiller seg er derfor dette: skal vi virkelig gi ham det han ønsker – oppmerksomhet rundt sin sak?

Les videre Å fortie eller formidle terroristens budskap?