Jeg har nå lest (og noe skumlest) igjennom Breiviks manifest, og vil snart skrive mer om det. I mellomtiden fant jeg et viktig poeng hos Morten Tønnesen, angående konspirasjonsteorier i denne sammenheng:
Det viktigste stikkordet for problemet med den politiske ukulturen på nett er konspirasjonsteorier. Det er ikke bare i innvandringsdebatten slike har fått florere, særlig etter 11. september 2001. De brer også om seg i psykiatriske støttegrupper (delvis med link til konspirasjonsteorier knyttet til New World Order), og de er standhaftige i rovdyrdebatten etter en generasjon i sirkulasjon. Konspirasjonsteorienes vekst og omfang de siste årene er kanskje det aller mest bekymringsverdige utviklingstrekket ved vår samtid. For i møte med debattanter som har latt seg sjarmere av konspirasjonsteorienes innbydende kompletthet, og kapasitet til tilsynelatende å forklare, har motargumenter ingen plass, og saklig informasjon ingen verdi. Rasjonaliteten står i fare. Og ikke bare rasjonaliteten: Naturlig empati også. Når verden deles inn i gode og onde, og alle plasseres i ytterliggående kategorier, vil motparten alltid tillegges dulgte motiver. […]
Grunnen til at konspirasjonsteorier har fått en renessanse i internett-æraen er med stor sannsynlighet at et globalt internettsamfunn åpner for subkulturer av ethvert slag (små lommer i den globale veven), som i mer eller mindre lukkede fora gir deltakerne opplevelsen av bekreftelse fra de andre, likesinnede. Enhver påstand blir potensielt selvbekreftende, bare mange nok meningsytrere gjentar den.
Hentet fra TERRORENS RETORIKK: Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de siste dagers hendelser.
