Virkelighetsfluktens riddere

For ca. 400 år siden ble det utgitt en bok om en mann som leste mye. For mye, hevdes det. Han leste om omvandrende riddere og en tid der ridderlighet var sentralt. Han leste, og han drømte seg tilbake. Han leste, og drømte, så mye at skillet mellom det han leste og det han levde ble visket ut.

«Og dermed […] ble den merkeligste tanke en gal mann noen gang har tenkt unnfanget. Han så det som ønskelig og nødvendig, både for å øke sin ære og for fellesskapets beste, å bli en omvandrende ridder […]»

Les videre Virkelighetsfluktens riddere

Anonym debatt – utelukkende negativt?

I kjølvannet av 22. juli ser vi at de største avisene har endret sine kommentar-systemer. Anonyme kommentarer er ikke lenger mulig (i teorien, det finnes selvsagt omveier), og VG Nett har f.eks. koblet kommentering mot Facebook, slik at man må logge inn med (presumptivt) ekte navn for å legge inn kommentarer.

Hovedårsaken til denne endringen er åpenbar: meninger som ligner de Anders Behring Breivik støtter har svært ofte blitt fremmet anonymt i disse kommentarfeltene. (Det er her verdt å nevne at Breivik selv ofte kommenterte med noe tilnærmet sitt reelle navn. Vi vet selvsagt ikke om han kommenterte anonymt i tillegg.) Les videre Anonym debatt – utelukkende negativt?

Rational choice forklart med én setning

 

Dersom en teoretiker kjenner en beslutningstagers mål, kan han forutsi hvilken handlinger som vil bli utført for å oppnå disse målene på følgende måte: (1) han kalkulerer seg frem til den fornuftigste fremgangsmåten for beslutningstageren å oppnå sine mål, og (2) han antar at denne fremgangsmåten vil bli valgt, siden beslutningstageren er rasjonell (Downs 1957).

Mysteriet om den nesten tomme kaffetrakteren

Nå har jeg ikke jobbet overalt, men jeg har jobbet en del steder, og mine erfaringer så langt har fått meg til å forvente at kaffetrakteren svært ofte er nesten, eller helt, tom. Hva kommer dette av?

Først må jeg etablere noen grunnleggende forutsetninger for behandlingen av dette spørsmålet.
Forutsetning 1: Det finnes en norm som tilsier at når man tømmer kaffetrakteren, setter man på en ny kanne. (Dette tar ca. ett minutt, og innebærer å helle noe vann i trakteren og noen skjeer med pulver i et nytt filter som plasseres i trakteren – forholdsvis enkel og lite tidkrevende affære!)
Forutsetning 2: Jeg omtaler her naturlig nok arbeidsplasser/steder der kaffetrakteren håndteres av de som selv bruker den – ikke kantiner med ansatte o.l. Les videre Mysteriet om den nesten tomme kaffetrakteren

Konspirasjonsteorier

Jeg har nå lest (og noe skumlest) igjennom Breiviks manifest, og vil snart skrive mer om det. I mellomtiden fant jeg et viktig poeng hos Morten Tønnesen, angående konspirasjonsteorier i denne sammenheng:

Det viktigste stikkordet for problemet med den politiske ukulturen på nett er konspirasjonsteorier. Det er ikke bare i innvandringsdebatten slike har fått florere, særlig etter 11. september 2001. De brer også om seg i psykiatriske støttegrupper (delvis med link til konspirasjonsteorier knyttet til New World Order), og de er standhaftige i rovdyrdebatten etter en generasjon i sirkulasjon. Konspirasjonsteorienes vekst og omfang de siste årene er kanskje det aller mest bekymringsverdige utviklingstrekket ved vår samtid. For i møte med debattanter som har latt seg sjarmere av konspirasjonsteorienes innbydende kompletthet, og kapasitet til tilsynelatende å forklare, har motargumenter ingen plass, og saklig informasjon ingen verdi. Rasjonaliteten står i fare. Og ikke bare rasjonaliteten: Naturlig empati også. Når verden deles inn i gode og onde, og alle plasseres i ytterliggående kategorier, vil motparten alltid tillegges dulgte motiver. […]

Grunnen til at konspirasjonsteorier har fått en renessanse i internett-æraen er med stor sannsynlighet at et globalt internettsamfunn åpner for subkulturer av ethvert slag (små lommer i den globale veven), som i mer eller mindre lukkede fora gir deltakerne opplevelsen av bekreftelse fra de andre, likesinnede. Enhver påstand blir potensielt selvbekreftende, bare mange nok meningsytrere gjentar den.

Hentet fra TERRORENS RETORIKK: Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de siste dagers hendelser.

Å fortie eller formidle terroristens budskap?

[img_assist|nid=113|title=|desc=|link=none|align=right|width=300|height=231]To grufulle handlinger er begått, og det har vist seg at handlingene hadde et klart formål. Anders Behring Breivik ønsket å skape oppmerksomhet rundt et manifest han hadde publisert. Manifestet er stort, og det forklarer både hvorfor slike forferdelige handlinger (i Breiviks øyne) er nødvendige, og hvordan man skal kunne gjennomføre dem.

Spørsmålet alle nå stiller seg er derfor dette: skal vi virkelig gi ham det han ønsker – oppmerksomhet rundt sin sak?

Les videre Å fortie eller formidle terroristens budskap?

Utøya-tragedien og motiver

Oppdatering 23.7, 22:00: Det har nå dukket opp et 1500 sider langt manifest og en YouTube-video som hevdes å være publisert av gjerningsmannen. Dersom dette er ekte gir det i mine øyne svært mye tyngde til «Økt eksponering for sine synspunkter» som et sannsynlig tungtveiende motiv.


En tragisk fredag er over, og i løpet av natten har tragedien vokst radikalt i omfang. Minst 84 personer drept på Utøya, 7 i Oslo.

Les videre Utøya-tragedien og motiver

Er det noe som ikke bør forskes på?

I en del sammenhenger bør forskeren stille seg spørsmålet om hvorvidt det virkelig bør forskes på ethvert sosialt fenomen. Etiske hensyn kan bidra til at man unnlater å forske på temaer der det er vanskelig, for ikke å si umulig, å gjennomføre et etisk forsvarlig opplegg. Det er ikke alle spørsmål forskningen bør undersøke. Sånn sett kan man si at etiske hensyn kan stå i motsetning til ønsket om forskningsbasert kunnskap. Etiske hensyn innebærer derfor at man som forsker tenker over hvordan et tema kan belyses uten at det får etisk uforsvarlige konsekvenser for enkeltmennesker, grupper av mennesker eller hele samfunn (Johannessen et al. 2010).

Dette er et interessant sitat, og den samme tanken går igjen også i andre metodebøker. Er det virkelig slik at vi bør fortie sannheten der den kan lede til det noen anser som uheldige konsekvenser?

Sitat: Hellevik om faglig fremstillingsform

Behovet for presisjon i begrepsbruken og for å formidle kompliserte resonnementer kan av og til gjøre det nødvendig med spesielle fagtermer og en tung framstillingsform. Men svært ofte er en utstrakt bruk av fagtermer og innviklet framstillingsform utslag av faglig usikkerhet og uklarhet i tankegangen. Den som virkelig vet hva hun ønsker å si, kan – og bør! – som regel si det enkelt (Hellevik 2002).

Fukuyama om teorier om politisk endring

En sparsommelig teori om politisk endring – i tråd med økonomenes teorier om økonomisk vekst – er etter min mening rett og slett en umulighet. Faktorene som driver utviklingen av enhver politisk institusjon er mangfoldige, komplekse og avhenger ofte av tilfeldige eller betingede hendelser. Enhver kausalfaktor man bruker som forklaring for en gitt utvikling er igjen forårsaket av forutliggende forhold som strekker seg bakover i tid i en endeløs regresjon (Fukuyama 2011).