Er man fanget av spillet, eller kan det overskrides?

Postet på av admin

Har spillerne i et spill av typen Fangenes Dilemma ingen mulighet for å oppnå et resultat som for begge er bedre enn likevektspunktet? Det er én mulighet som spillteorien ikke har tatt vare på, nemlig følgende: Hver av spillerne følger en norm som går ut på at en, når analysen av spillet viser at en befinner seg i et spill av typen Fangenes Dilemma, velger sin dominerte strategi istedenfor sin dominante, enten ubetinget eller under bestemte forutsetninger om den andre spillerens motiver, om verdiforskjellen mellom likevektspunkter og dets alternativer, e.l. Normen behøver ikke være formulert eksplisitt på forhånd. Det kan dreie seg om en holdning eller verdifølelse som vokser frem under analysen. Poenget er at det finner sted hva jeg vil kalle en dialektisk overskridelse, dvs. en overskridelse av den gitte spillstruktur som skyldes analysen av denne.

– Knut Midgaard (2001)

Knut Midgaard påpeker her en svært interessant mulighet som ofte oversees; Fangenes Dilemma fører til et individuelt optimalt men kollektivt suboptimalt utfall, men dersom begge parter er i stand til å se dette på forhånd, må vi fremdeles anta at de realiserer det suboptimale utfallet?

Se følgende linker for saker der dominante strategier (i Fangenes dilemma) diskuteres:
Et enkelt spillteoretisk eksempel for markedssjefen
En analyse av fangenes dilemma

Et enkelt spillteoretisk eksempel for markedssjefen

Postet på av admin

Spillteori kan være så komplisert eller enkelt man ønsker. Mens mye viktig innsikt fremskaffes ved spillteoretisk arbeid mange av oss ville ha problemer med å sette oss inn i, finnes det svært mange spillteoretiske anvendelser som kan være nyttige i hverdagslige situasjoner. Jeg viser her et kort eksempel hentet fra mikroøkonomi-boken til Pindyck og Rubinfeld (2005).

La oss først tenke oss et duopol med to bedrifter som selger konkurrerende produkter i samme marked. I dette eksempelet ser vi bort fra strategier som å utvide til andre markeder e.l., og ser heller på ledelsens vurdering av hvorvidt de skal sette i gang en storstilt reklamekampanje for å øke sine markedsandeler (nødvendigvis til en viss grad på bekostning av konkurrenten da markedet er forholdsvis mettet). At konkurrenten påvirkes av vårt firmas avgjørelse (og vice versa) innebærer at vi har en strategisk situasjon.
Les videre Et enkelt spillteoretisk eksempel for markedssjefen

Overtro og forvirrede duer

Postet på av admin

Adferdspsykologien, med Pavlov og Skinner i spissen, har bidratt med mye viktig kunnskap om menneskelig læring. Det er meget interessant å lese om Skinners eksperimenter, f.eks. med hans «Skinner-boks», der bl.a. duer blir opplært opp til å hakke på en «nøkkel» for så å få en belønning. Pavlov og Skinner har demonstrert hvordan subjekter kan lære seg å predikere, og forberede seg til, hendelser ut fra forutgående stimuli (classical conditioning) og hvordan man kan forme adferd ved å belønne eller straffe subjekter (instrumental eller operant conditioning). Et artig eksperiment viser hvordan Skinner frembragte det han kalte «overtroisk» adferd dersom subjektene ble utsatt for vilkårlig belønning/straff:
Les videre Overtro og forvirrede duer

Informasjon om spillteori fra norske undervisningsinstitusjoner

Postet på av admin

Noen av oss har vært så heldige å studere ved en god institusjon, og andre har vært så heldige at de har hatt muligheten til å studere godt uten eksterne rammer. Som en tidligere student ved UiO ønsker jeg å minne ikke-studenter om at det ofte legges ut svært mye god informasjon på institutters hjemmesider. Mye av informasjonen krever innlogging og aktiv studentstatus, men det er også mange godbiter som er fritt tilgjengelige.

Man kan f.eks. se hvilken litteratur Knut Midgaard anvender i hans utmerkede kurs «Spillteori, debatteori og forhandlingsteori» ved å følge denne linken:

Les videre Informasjon om spillteori fra norske undervisningsinstitusjoner

Adam Smith og rasjonalitet

Postet på av admin

Adam Smith’s actors in The Theory of Moral Sentiments are driven by an internal struggle between their impulsive, fickle and indispensable passions, and the impartial spectator. They weigh out-of-pocket costs more than opportunity costs, have self-control problems and are overconfident. They display erratic patterns of sympathy, but are consistently concerned about fairness and justice. They are motivated more by ego than by any kind of direct pleasure from consumption and, though they don’t anticipate it, ultimately derive little pleasure from either. In short, Adam Smith’s world is not inhabited by dispassionate rational purely self-interested agents, but rather by multidimensional and realistic human beings.

–Ashraf, Camerer og Loewenstein i Loewenstein (2007)

Eksotiske preferanser (og akademia)

Postet på av admin

[T]he standard assumption in economics is that people care more about the present than the future, which implies that they should put off unpleasant tasks and overindulge their immediate appetites. […] But the preferences that conventional economists view as exotic shed light on important aspects of what is actually very ordinary behavior. It is, after all, hardly exotic that people derive current pleasure and pain from thinking about what might happen in the future, and, as a result, often expedite negative experiences to ´get them over with quickly´ or ´save the best for last´.

– Loewenstein (2007)

Det Loewenstein kaller «eksotiske preferanser» er meget interessant, og det vil i det følgende komme flere artikler om dette og adferdsøkonomi. Det er samtidig morsomt å se hva Loewenstein sier om akademia – det er muligens ikke like idyllisk som mange forestiller seg: Les videre Eksotiske preferanser (og akademia)