Økonomi – for alle, eller kun de lærde?

https://www.flickr.com/photos/worldofoddy/455870789/

Jeg ønsker å anbefale en kort artikkel fra Ludwig von Mises Institute, som omhandler oppfatningen om at økonomi er nødt til å være så teknisk at ytterst få har forutsetninger for å si noe meningsfullt om faget. Artikkelen tar for seg uttalelser som den følgende:

Everyone understands that seismology is probably hard enough that one probably has little useful to say without first getting a PhD in it. The key is that macroeconomics, which involves aggregating the actions of millions to generate outcomes, where the constituents pieces are human beings, is probably every bit as hard. This is a message that would-be commentators just have to learn to accept. For my part, seventeen years after my first PhD coursework, I still feel ill at ease with my grasp of many issues, and I am fairly confident that this is not just a question of limited intellect. – Athreya 2010

Les videre Økonomi – for alle, eller kun de lærde?

Locke om den gode lærer

John Locke har skrevet mye, så også om utdanning og lærere. Interessant for de som fremdeles har lærere/forelesere er hans beskrivelse av den gode læreren:

Besides being well-bred, the tutor should know the world well: the ways, the humors, the follies, the cheats, the faults of the age he is fallen into and particularly of the country he lives in. These he should be able to show to his pupil as he finds him capable, teach him skill in men and their manners, pull off the mask which their several callings and pretenses cover them with, and make his pupil discern what lies at the bottom under such appearances that he may not, as inexperienced young men are apt to do if they are unwarned, take one thing for another, judge by the outside, and give himself up to show and the insinuation of a fair carriage or an obliging application […] (Locke 1996)

Locke er også opptatt av at utdanning bør forberede individer til det virkelige liv:

Reason, if consulted with, would advise that their children’s time should be spent in acquiring what might be useful to them when they come to be men rather than to have their heads stuffed with a deal of trash, a great part whereof they usually never do (’tis certain they never do) think on again as long as they live; and so much of it as does stick by them, they are only the worse for (Locke 1996).

Locke gjengir Senecas klage over oldtidens skole som gyldig for hans egen tids skole: Non vitae sed scholae discimus – «We learn not for life but for school» (Locke 1996).

Spillteori – verktøy eller verdiladet teori?

https://www.flickr.com/photos/96dpi/466946465

Hva er egentlig spillteori – et verdinøytralt verktøy eller en verdiladet teori som sier noe om hvordan mennesker bør handle? Dersom man ser på de vidt forskjellige antagelsene om aktørers motivasjon og preferanser som kan legges til grunn i spillteoretisk analyse, synes det opplagt at spillteori i det minste ikke er bundet til ett snevert sett med verdier. Man kan godt hevde at spillteori legger rasjonell adferd til grunn, men dersom man anvender en komplisert modell av mennesket, kan selv adferd som av en del økonomer og rational choice-teoretikere ansees som irrasjonell, forklares som rasjonell.

Les videre Spillteori – verktøy eller verdiladet teori?

En adferdsøkonom om eksperimentell økonomi

To fagfelt som ofte anvender (og anvendes innen) spillteori er adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi. Begge feltene har opplevd økende popularitet i nyere tid, men gjør de, og er de egentlig like?

Mange kan nok ha blitt forledet til å tro at de egentlig er ganske så like, siden man i 2002 ga nobelprisen i økonomi til Daniel Kahneman og Vernon L. Smith – en adferdsøkonom (Kahneman) og en eksperimentell økonom (Smith).

George Loewenstein skrev i 1999 en artikkel om de to to fagfeltene, der hans formål er å tydeliggjøre skillet mellom de to fagfeltene, samt å problematisere visse forhold ved eksperimentell økonomi. For eksisterende lesere, og med artikkelens vinkling i bakhodet, kommer det neppe som noen overraskelse at Loewenstein er en adferdsøkonom. Dette ugyldiggjør imidlertid ikke kritikken han fremfører mot eksperimentell økonomi, og som han selv sier om «krigen» mellom eksperimentell økonomi og adferdsøkonomi: Les videre En adferdsøkonom om eksperimentell økonomi

Interpersonlig nyttesammenligning – #2 Luce og Raiffa

https://www.flickr.com/photos/85853333@N00/2306921856/

Del 1: Harsanyi og interpersonlig nyttesammenligning

Harsanyi hevdet som vi har sett at sammenligning av nytte mellom to personer er mulig (om enn svært komplisert). Denne muligheten kan sies å være et nødvendig grunnlag for utilitarisme, og Harsanyi omtales også ofte som en utilitarist. Dersom man skal ha noen mulighet for å styre et samfunn ut fra betraktninger om maksimal aggregert nytte, synes det nødvendig å anta at man kan måle individers nytte på en felles skala, for så å aggregere dette.

Det er imidlertid viktig å påpeke at spillteori på ingen måte er avhengig av et slikt syn på muligheten for nyttesammenligning, noe Luce og Raiffa (1957) er tydelige på. De illustrerer problemet med følgende eksempel:

Les videre Interpersonlig nyttesammenligning – #2 Luce og Raiffa

Fortell meg hvordan du spiser…

http://www.flickr.com/photos/86122102@N00/287257719/

Japan: Vil du bli rik? Ikke sitt slik!Et par artige sitater fra reder Fred Olsen i dagens Aftenposten. Olsen diskuterer verdensøkonomien, Kina og frykten for at de skal stagnere slik Japan gjorde.

-Når man ser på eksemplet fra Japan de siste tiårene, blir man bekymret på den globale vekstens vegne. De sitter på gulvet og spiser, for de har ikke mer plass igjen […]

Da vet vi i det minste hvorfor japanere spiser på gulvet. Hvordan tror han så utsiktene er for Kina?

-Jeg frykter ikke stagnasjon i Kina fordi landet har potensial for enorm vekst. Kineserne sitter blant annet på stoler og spiser. De har plass til det, og de har en kultur for forbruk, sier Olsen.

 

Interessante observasjoner i dagens Aftenposten altså! Hva slutningen egentlig er kan man kanskje diskutere videre, med mindre vi nå er enige om at sittested ved spising er avgjørende for et lands økonomiske utsikter.

(Sitater er fra Aftenposten, Fredag 15. januar 2010. Mine uthevinger.)

Interpersonlig nyttesammenligning – #1 Harsanyi

Interpersonlig nyttesammenligning (sammenligningen av forskjellige menneskers nytte) er på mange måter et av de vanskeligste temaene innen nytteteori (og det er dermed også relevant for spillteori). Jeg vil etterhvert presentere flere syn på dette temaet, og starter med noen sitater fra John Harsanyis «Rational Behavior and Bargaining Equilibrium in Games and Social Situations» (1977). Dersom noen lesere har kommentarer, innspill eller tips til forfattere man bør se på i denne forbindelse, legg gjerne igjen kommentarer, eller send en e-post til mail@spillteori.no.

Les videre Interpersonlig nyttesammenligning – #1 Harsanyi

Et potensielt problem med ordinale preferanser

http://www.flickr.com/photos/80403645@N00/427191890/

When it was conclusively shown that large segments of economic thought could be maintained by postulating merely an ordinal preference pattern – an ordering – for alternatives without including an underpinning of latent «utiles,» the utility notion was not worth philosophizing about. Still one may contend that introducing numbers does no harm, that they summarize the ordinal data in a compact way, and that they are mathematically convenient to manipulate. But, in part, their very manipulative convenience is a source of trouble, for one must develop an almost inhuman self-control not to read into these numbers those properties which numbers usually enjoy. For example, one must keep in mind that it is meaningless to add two together or to compare magnitudes of differences between them.

– Luce og Raiffa (1957)

Det Luce og Raiffa her peker på tas ofte som en selvsagthet. Ordinale preferanser er ikke det samme som kardinale preferanser. Om man faktisk har tilegnet seg denne «nærmest umenneskelige selvkontrollen» som nevnes, er det allikevel svært viktig å være klar over at de aller fleste som ikke godt kjent med spillteori eller lignende metoder leser tall slik de er vant til; tall kan summeres, tall sier noe om forhold osv.

Et ekte Fangenes Dilemma

Fangenes dilemma anvendes som vi vet svært ofte innen spillteorien, men svært sjelden på et faktisk fangenes dilemma. I Smaalenene Avis har man imidlertid kunnet følge en sak som på en svært god måte har demonstrert hvor reelt Fangenes Dilemma faktisk er.

Kort fortalt var tre ungdommer ute og kjørte, de krasjet og én omkom, mens politiet anså det som sikkert at én av de to andre hadde kjørt. Bilen hadde kjørt svært fort, og det var alkohol/narkotika med i bildet. Hvordan utvikler så dette seg til å bli et Fangenes dilemma? Politiet vet ikke hvem av de som faktisk kjørte. Dersom noen faktisk skal kunne dømmes for å ha ført bilen og forårsaket ulykken er politiet avhengig av bevis, innrømmelser eller vitnemål. Bevis og vitnemål foreligger ikke. Les videre Et ekte Fangenes Dilemma

Valg 2009 og bindinger

Valgkampen er snart over, og et tema som har fått stor oppmerksomhet er Siv Jensens garanti om at FrP ikke vil støtte en borgerlig regjering der FrP ikke deltar. I spillteoretisk sammenheng er dette er svært godt eksempel på en binding. Denne bindingen er som vi vet forankret i en garanti Siv Jensen underskrev under en P4-sending, og vi må anta at bindingen har en viss kraft, selv om det ikke er en juridisk binding.

Hvilke implikasjoner har så denne bindingen? Vel, Høyre, KrF og Venstre må nå ta inn over seg at en regjering bestående av kun disse partiene vil møte «sanksjoner» fra FrP. Dersom FrP ikke hadde bundet seg kunne partiene tenkes å anta at de kunne overse FrP i håp om at partiet allikevel ville støtte regjeringen når alternativet eventuelt er en rød eller rød-grønn regjering.

Les videre Valg 2009 og bindinger