Interpersonlig nyttesammenligning – #2 Luce og Raiffa

Postet på av admin
https://www.flickr.com/photos/85853333@N00/2306921856/

Del 1: Harsanyi og interpersonlig nyttesammenligning

Harsanyi hevdet som vi har sett at sammenligning av nytte mellom to personer er mulig (om enn svært komplisert). Denne muligheten kan sies å være et nødvendig grunnlag for utilitarisme, og Harsanyi omtales også ofte som en utilitarist. Dersom man skal ha noen mulighet for å styre et samfunn ut fra betraktninger om maksimal aggregert nytte, synes det nødvendig å anta at man kan måle individers nytte på en felles skala, for så å aggregere dette.

Det er imidlertid viktig å påpeke at spillteori på ingen måte er avhengig av et slikt syn på muligheten for nyttesammenligning, noe Luce og Raiffa (1957) er tydelige på. De illustrerer problemet med følgende eksempel:

Les videre Interpersonlig nyttesammenligning – #2 Luce og Raiffa

Fortell meg hvordan du spiser…

Postet på av admin
http://www.flickr.com/photos/86122102@N00/287257719/

Japan: Vil du bli rik? Ikke sitt slik!Et par artige sitater fra reder Fred Olsen i dagens Aftenposten. Olsen diskuterer verdensøkonomien, Kina og frykten for at de skal stagnere slik Japan gjorde.

-Når man ser på eksemplet fra Japan de siste tiårene, blir man bekymret på den globale vekstens vegne. De sitter på gulvet og spiser, for de har ikke mer plass igjen […]

Da vet vi i det minste hvorfor japanere spiser på gulvet. Hvordan tror han så utsiktene er for Kina?

-Jeg frykter ikke stagnasjon i Kina fordi landet har potensial for enorm vekst. Kineserne sitter blant annet på stoler og spiser. De har plass til det, og de har en kultur for forbruk, sier Olsen.

 

Interessante observasjoner i dagens Aftenposten altså! Hva slutningen egentlig er kan man kanskje diskutere videre, med mindre vi nå er enige om at sittested ved spising er avgjørende for et lands økonomiske utsikter.

(Sitater er fra Aftenposten, Fredag 15. januar 2010. Mine uthevinger.)

Interpersonlig nyttesammenligning – #1 Harsanyi

Postet på av admin

Interpersonlig nyttesammenligning (sammenligningen av forskjellige menneskers nytte) er på mange måter et av de vanskeligste temaene innen nytteteori (og det er dermed også relevant for spillteori). Jeg vil etterhvert presentere flere syn på dette temaet, og starter med noen sitater fra John Harsanyis «Rational Behavior and Bargaining Equilibrium in Games and Social Situations» (1977). Dersom noen lesere har kommentarer, innspill eller tips til forfattere man bør se på i denne forbindelse, legg gjerne igjen kommentarer, eller send en e-post til mail@spillteori.no.

Les videre Interpersonlig nyttesammenligning – #1 Harsanyi

Et potensielt problem med ordinale preferanser

Postet på av admin
http://www.flickr.com/photos/80403645@N00/427191890/

When it was conclusively shown that large segments of economic thought could be maintained by postulating merely an ordinal preference pattern – an ordering – for alternatives without including an underpinning of latent «utiles,» the utility notion was not worth philosophizing about. Still one may contend that introducing numbers does no harm, that they summarize the ordinal data in a compact way, and that they are mathematically convenient to manipulate. But, in part, their very manipulative convenience is a source of trouble, for one must develop an almost inhuman self-control not to read into these numbers those properties which numbers usually enjoy. For example, one must keep in mind that it is meaningless to add two together or to compare magnitudes of differences between them.

– Luce og Raiffa (1957)

Det Luce og Raiffa her peker på tas ofte som en selvsagthet. Ordinale preferanser er ikke det samme som kardinale preferanser. Om man faktisk har tilegnet seg denne «nærmest umenneskelige selvkontrollen» som nevnes, er det allikevel svært viktig å være klar over at de aller fleste som ikke godt kjent med spillteori eller lignende metoder leser tall slik de er vant til; tall kan summeres, tall sier noe om forhold osv.

Et ekte Fangenes Dilemma

Postet på av admin

Fangenes dilemma anvendes som vi vet svært ofte innen spillteorien, men svært sjelden på et faktisk fangenes dilemma. I Smaalenene Avis har man imidlertid kunnet følge en sak som på en svært god måte har demonstrert hvor reelt Fangenes Dilemma faktisk er.

Kort fortalt var tre ungdommer ute og kjørte, de krasjet og én omkom, mens politiet anså det som sikkert at én av de to andre hadde kjørt. Bilen hadde kjørt svært fort, og det var alkohol/narkotika med i bildet. Hvordan utvikler så dette seg til å bli et Fangenes dilemma? Politiet vet ikke hvem av de som faktisk kjørte. Dersom noen faktisk skal kunne dømmes for å ha ført bilen og forårsaket ulykken er politiet avhengig av bevis, innrømmelser eller vitnemål. Bevis og vitnemål foreligger ikke. Les videre Et ekte Fangenes Dilemma

Valg 2009 og bindinger

Postet på av admin

Valgkampen er snart over, og et tema som har fått stor oppmerksomhet er Siv Jensens garanti om at FrP ikke vil støtte en borgerlig regjering der FrP ikke deltar. I spillteoretisk sammenheng er dette er svært godt eksempel på en binding. Denne bindingen er som vi vet forankret i en garanti Siv Jensen underskrev under en P4-sending, og vi må anta at bindingen har en viss kraft, selv om det ikke er en juridisk binding.

Hvilke implikasjoner har så denne bindingen? Vel, Høyre, KrF og Venstre må nå ta inn over seg at en regjering bestående av kun disse partiene vil møte «sanksjoner» fra FrP. Dersom FrP ikke hadde bundet seg kunne partiene tenkes å anta at de kunne overse FrP i håp om at partiet allikevel ville støtte regjeringen når alternativet eventuelt er en rød eller rød-grønn regjering.

Les videre Valg 2009 og bindinger

Er man fanget av spillet, eller kan det overskrides?

Postet på av admin

Har spillerne i et spill av typen Fangenes Dilemma ingen mulighet for å oppnå et resultat som for begge er bedre enn likevektspunktet? Det er én mulighet som spillteorien ikke har tatt vare på, nemlig følgende: Hver av spillerne følger en norm som går ut på at en, når analysen av spillet viser at en befinner seg i et spill av typen Fangenes Dilemma, velger sin dominerte strategi istedenfor sin dominante, enten ubetinget eller under bestemte forutsetninger om den andre spillerens motiver, om verdiforskjellen mellom likevektspunkter og dets alternativer, e.l. Normen behøver ikke være formulert eksplisitt på forhånd. Det kan dreie seg om en holdning eller verdifølelse som vokser frem under analysen. Poenget er at det finner sted hva jeg vil kalle en dialektisk overskridelse, dvs. en overskridelse av den gitte spillstruktur som skyldes analysen av denne.

– Knut Midgaard (2001)

Knut Midgaard påpeker her en svært interessant mulighet som ofte oversees; Fangenes Dilemma fører til et individuelt optimalt men kollektivt suboptimalt utfall, men dersom begge parter er i stand til å se dette på forhånd, må vi fremdeles anta at de realiserer det suboptimale utfallet?

Se følgende linker for saker der dominante strategier (i Fangenes dilemma) diskuteres:
Et enkelt spillteoretisk eksempel for markedssjefen
En analyse av fangenes dilemma

Et enkelt spillteoretisk eksempel for markedssjefen

Postet på av admin

Spillteori kan være så komplisert eller enkelt man ønsker. Mens mye viktig innsikt fremskaffes ved spillteoretisk arbeid mange av oss ville ha problemer med å sette oss inn i, finnes det svært mange spillteoretiske anvendelser som kan være nyttige i hverdagslige situasjoner. Jeg viser her et kort eksempel hentet fra mikroøkonomi-boken til Pindyck og Rubinfeld (2005).

La oss først tenke oss et duopol med to bedrifter som selger konkurrerende produkter i samme marked. I dette eksempelet ser vi bort fra strategier som å utvide til andre markeder e.l., og ser heller på ledelsens vurdering av hvorvidt de skal sette i gang en storstilt reklamekampanje for å øke sine markedsandeler (nødvendigvis til en viss grad på bekostning av konkurrenten da markedet er forholdsvis mettet). At konkurrenten påvirkes av vårt firmas avgjørelse (og vice versa) innebærer at vi har en strategisk situasjon.
Les videre Et enkelt spillteoretisk eksempel for markedssjefen

Overtro og forvirrede duer

Postet på av admin

Adferdspsykologien, med Pavlov og Skinner i spissen, har bidratt med mye viktig kunnskap om menneskelig læring. Det er meget interessant å lese om Skinners eksperimenter, f.eks. med hans «Skinner-boks», der bl.a. duer blir opplært opp til å hakke på en «nøkkel» for så å få en belønning. Pavlov og Skinner har demonstrert hvordan subjekter kan lære seg å predikere, og forberede seg til, hendelser ut fra forutgående stimuli (classical conditioning) og hvordan man kan forme adferd ved å belønne eller straffe subjekter (instrumental eller operant conditioning). Et artig eksperiment viser hvordan Skinner frembragte det han kalte «overtroisk» adferd dersom subjektene ble utsatt for vilkårlig belønning/straff:
Les videre Overtro og forvirrede duer

Informasjon om spillteori fra norske undervisningsinstitusjoner

Postet på av admin

Noen av oss har vært så heldige å studere ved en god institusjon, og andre har vært så heldige at de har hatt muligheten til å studere godt uten eksterne rammer. Som en tidligere student ved UiO ønsker jeg å minne ikke-studenter om at det ofte legges ut svært mye god informasjon på institutters hjemmesider. Mye av informasjonen krever innlogging og aktiv studentstatus, men det er også mange godbiter som er fritt tilgjengelige.

Man kan f.eks. se hvilken litteratur Knut Midgaard anvender i hans utmerkede kurs «Spillteori, debatteori og forhandlingsteori» ved å følge denne linken:

Les videre Informasjon om spillteori fra norske undervisningsinstitusjoner